7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 134: | Linje 134: | ||
Det var klart for etaten at avslaget kunne få økonomiske konsekvenser, herunder mulig erstatningsansvar, for Vefsn kommune. Ved advokat Duckert gjorde ''Martinsen & Daleng'' flere erstatningskrav gjeldende, nemlig 91.000 kroner for tapt gjenverdi for bygningsdeler, 30.000 kroner for ekstra ryddeomkostninger og 120.000 kroner for avkortet forsikringsutbetaling, foruten utgifter til vann, kloakk, asfalt med mer. Ikke minst mente de at kommunen skulle bekoste full opparbeidelse av tomten på Øya. Beløpene var rett og slett for store til at etaten kunne unngå å konferere med politikerne. | Det var klart for etaten at avslaget kunne få økonomiske konsekvenser, herunder mulig erstatningsansvar, for Vefsn kommune. Ved advokat Duckert gjorde ''Martinsen & Daleng'' flere erstatningskrav gjeldende, nemlig 91.000 kroner for tapt gjenverdi for bygningsdeler, 30.000 kroner for ekstra ryddeomkostninger og 120.000 kroner for avkortet forsikringsutbetaling, foruten utgifter til vann, kloakk, asfalt med mer. Ikke minst mente de at kommunen skulle bekoste full opparbeidelse av tomten på Øya. Beløpene var rett og slett for store til at etaten kunne unngå å konferere med politikerne. | ||
Kontorsjef Ingolf Olaussen mente at Grunnlovens § 105 i ''Martinsen & Dalengs'' tilfelle neppe ble krenket, da det ikke var snakk om [[ekspropriasjon]], men [[rådighetsinnskrenkning]]er. Likevel åpnet de for at såkalte ekspropriasjonsartede rådighetsinnskrenkninger, jf. bygningslovens § 32, kunne gjøre kommunen erstatningspliktig etter Grunnloven, det vil si at bruksendringen i kvartal 9 var så inngripende at det i virkeligheten berøvet ''Martinsen & Daleng'' for deres festerett. | Kontorsjef [[Ingolf Olaussen (1920–2004)|Ingolf Olaussen]] mente at Grunnlovens § 105 i ''Martinsen & Dalengs'' tilfelle neppe ble krenket, da det ikke var snakk om [[ekspropriasjon]], men [[rådighetsinnskrenkning]]er. Likevel åpnet de for at såkalte ekspropriasjonsartede rådighetsinnskrenkninger, jf. bygningslovens § 32, kunne gjøre kommunen erstatningspliktig etter Grunnloven, det vil si at bruksendringen i kvartal 9 var så inngripende at det i virkeligheten berøvet ''Martinsen & Daleng'' for deres festerett. | ||
{{Sitat|Man må derfor regne med at en evt. rettssak vil være beheftet med adskillige usikkerhetsmomenter for begge parter. Saken er imidlertid at prinsippiell betydning for kommunen, og det dreier seg dessuten om ganske store verdier for kommunen. Jeg vil derfor tilrå at kommunen fremtvinger en evt. rettsavgjøreles dersom firma Martinsen & Daleng fastholder de nåværende erstatningskrav med det nåværende grunnlag|kontorsjef Ingolf Olaussen (07.04.1978)}} | {{Sitat|Man må derfor regne med at en evt. rettssak vil være beheftet med adskillige usikkerhetsmomenter for begge parter. Saken er imidlertid at prinsippiell betydning for kommunen, og det dreier seg dessuten om ganske store verdier for kommunen. Jeg vil derfor tilrå at kommunen fremtvinger en evt. rettsavgjøreles dersom firma Martinsen & Daleng fastholder de nåværende erstatningskrav med det nåværende grunnlag|kontorsjef Ingolf Olaussen (07.04.1978)}} | ||