Matrosdress

Matrosdresskledde gutter i Vestfossen i 1922

Matrosdress ble populært som pentøy til barn fra 1880-tallet, og har i perioder på 1900-tallet vært nesten enerådende som pentøy for både jenter og gutter. I begynnelsen var matrosdressen særlig brukt til gutter, men etterhvert ble også matroskjoler populære for jenter. Mot slutten av 1800-tallet var matrosdressen først og fremst brukt av overklassebarn, men i løpet av 1900-tallet har dressen vært enormt populær og blitt brukt av barn fra svært forskjellige bakgrunner.

Denne artikkelen handler om matrosdress som barnetøy. Matroskraver som del av kvinnemoten og matrosdress som uniform bør få sine egne artikler.

Utseende

Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange matrialer og utforminger.

Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.

Matrosdressen går som regel i farvene blått og hvitt, men også andre farger har vært brukt. Blå matrosdresser har vært vanlig til vinterbruk. Hvite matrosdresser har vært vanlige til sommerbruk. Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krave besatt med kontrasterende bånd. Denne kraven er som regel avtagbar, og kan vaskes separat. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. De mørke matrosdressene er ofte lagd av ull, mens de lyse matrosdressene ofte er lagd av vaskbart stoff, ofte bomull.

Guttedrakta bruker bukser. Buksene er ofte korte, men fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Ofte er blusen lang og vid og henger over benklærne.

Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke lue i det hele tatt.

Popularitet

Man kan til en slik kjole ogsaa godt anvende en gammel umoderne tennisbluse eller lignende, og hvis der er slitte steder paa den, maa man forsøke at undgaa dem ved klipningen. Fra Damernes haandbog 1918

Matrossdressens historie som barneklær begynte i første halvdel av 1800-tallet i England, og mot århundrets slutt i Norge. Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt, ofte var matrosskjortene sydd i primærsnitt. Dette gjorde at klærne var egna for masseproduksjon, og konfeksjonsindustrien var i kjapp utvikling nettopp på mot slutten av 1800-tallet. Dette bidro til at en rimelig, masseprodusert og relativt standardisert matrosdress kunne få rask spredning. Men det enkle snittet gjorde også at klærne var enkle å sy selv. I tiårene rundt 1900 fantes det mange tilgjengelige mønstre på matrosdresser og matroskjoler, og disse ble avertert i moteblader, blant annet Nordisk mønster tidende på 1910-tallet, og Alle Kvinners Blad på 1930-tallet. Til høyre ser vi et eksempel fra 1918.

Men matrosklærnes popularitet kan ikke bare forklares ved at de var enkle å produsere. Som nevnt var de tidlige matrosdressene basert på arbeidstøy i marinen. De var ofte sydd i slitesterke materialer, og hadde en form som tillot at barna lekte og beveget seg.

Historie

I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var detnok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, dessuten var matrosdressen et mer praktisk plagg enn det han var kledd i til daglig. Likevel spilte prinsens matrosdress også en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbrittannia.

Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra Farsund i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920- og 30-tallet at klærne begynte å slå gjennom på bygda.

Postkort som viser Kronprins Olav i matrosdress i 1907 (Karl Anderson)

I 1907 hadde matrosdressen allerede vært populær i mange år, men bildene som fra 1907 ble spredd av kronprinsen i hvit matrosdress og stråhatt bidro likevel til å ytterligere øke interessen.

• 

  Bildetekst1

• 

  Bildetekst2

• 
• 

  Like kraver

• 

  1915

• 

  1923

• 

  1891

• 

  Cellulose

• 

  1910

• 

  Arbeidermannskor 1937