Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
bildetekst
(Ny side: {{under arbeid}} {{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|}}'''Mauritz Alm''' var byggmester og en av 1930-åras store entreprenører på Gjøvik og Toten-bygdene. Al...) |
(bildetekst) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|}}'''[[Mauritz Alm]]''' var byggmester og en av 1930-åras store entreprenører på [[Gjøvik]] og [[Toten|Toten-bygdene]]. Alm hadde basen sin i Kolbu, men hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge [[Toten Kornsilo]] på [[Lena]] til villaer på [[Gjøvik]], blant annet på [[Hunnsjordet]]. Alm hadde kunnskaper om både betong- og trekonstruksjoner. | {{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|En av Alms store prosjekter, Toten Kornsilo på [[Lena]], er under oppføring (1937). Det ble brukt glideforskaling som ble jekka opp etter som betongen hardna. Støypinga gikk kontinuerlig til toppen var nådd, 39 meter over bakken (Lena Foto).}}'''[[Mauritz Alm]]''' var byggmester og en av 1930-åras store entreprenører på [[Gjøvik]] og [[Toten|Toten-bygdene]]. Alm hadde basen sin i Kolbu, men hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge [[Toten Kornsilo]] på [[Lena]] til villaer på [[Gjøvik]], blant annet på [[Hunnsjordet]]. Alm hadde kunnskaper om både betong- og trekonstruksjoner. | ||
Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien [[ødegaardismen]], og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. | Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien [[ødegaardismen]], og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. | ||