Maurits Alm

Et av Alms store prosjekter, Toten Kornsilo på Lena, er under oppføring (1937). Det ble brukt glideforskaling som ble jekka opp etter som betongen stivna. Støypinga gikk kontinuerlig til toppen var nådd, 39 meter over bakken.

Foto: Lena Foto

Maurits Alm (født 29. september 1886 i Vestre Toten, død april 1962) var gardbruker, byggmester og fabrikkeier. Han eide garden Alm i Kolbu, og der bygde han i 1920 både sag, høvleri og trevarefabrikk samt smie og bilverksted. Alm ble en av Kolbus største arbeidsgivere. Maurits Alm var ikke minst en av mellomkrigsåras store entreprenører på Gjøvik og Toten-bygdene. Basen var i Kolbu, men han hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge Toten kornsilo på Lena til villaer på Gjøvik, blant annet på Hunnsjordet. Maurits Alm hadde kunnskap om både betong- og trekonstruksjoner.

Han var også aktiv i lokalpolitikken, og satt flere perioder i herredsstyret i Kolbu.

Bakgrunn

Han vokste opp på garden Alm i Kolbu, og tok over i 1910 etter faren Emil (1849-1937). Mora het Helene (1861-1935). Mauritz Alms eldste bror, Peder, var ifølge 1900-folketellinga tømmermann. Da Alm begynte i byggebransjen, hadde han altså forbilder i nærmeste familie.

Ekteskap og barn

Maurits Alm giftet seg i 13.januar 1910 med Hanna født Ekelund (1881-1958). De fikk disse barna:

• Melvin (1910-1984)
• Hjørdis gift Lynne (1911-2003)
• Einar (1913-1993)
• Liv gift Skjølås (1915-1992)
• Åse gift Tandsether (1917-2004)
• Harald (1919-1999)
• Maurits (1922-2006)
• Hanna gift Håkerud (1924-2004)
• Erling (1926-2019)
• Torbjørn (født 1929)

Entreprenør i tøffe mellomkrigsår

Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien ødegaardismen, og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. Det var allikevel noe rom for utabys folk, og ifølge lokalhistorikeren Reidar Mollgard dreiv «særlig Mauritz Alm fra Kolbu en omfattende virksomhet».

I 1935 var Alm involvert i en konflikt med Norsk Bygningsarbeiderforbund og AFL (LO). Saken ble lagt bort av Arbeidsretten 21. desember 1935.

Sønnen Melvin tok over

Garden Alm med verksteder, sag og trevarefabrikk ble i 1939 overdratt til sønnen Melvin. Virksomheten på Alm sysselsatte i 1950 omtrent 25 mann året rundt.

Kilder og litteratur

• Arbeidsrettens arkiv (Riksarkivet): Byggmester Mauritz Alm, Kolbu mot Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk bygningsarbeiderforbund. Sak nr. 78/35. Lagt bort 21.12.35. RA/S-1538/D/Da/L0174/0004.
• DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1895618, Kolbu kirkegard).
• Maurits E. Alm i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
• Maurits Alm i folketelling 1910 for Kolbu herred fra Digitalarkivet
• Maurits Alm i folketelling 1920 for Kolbu herred fra Digitalarkivet
• Gihle, Pål: Østre Toten bondelag gjennom 100 år : 1882-1982, Lena 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 26.
• Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 380.
• Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37
• Panteregister for Toten, Vardal og Biri
• Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 443.

Eksterne lenker

• Maurits Alm i Historisk befolkningsregister.