Maurits Alm: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(defaultsort)
(lenker til Arkivportalen)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Et av Alms store prosjekter, Toten Kornsilo på Lena, er under oppføring (1937). Det ble brukt glideforskaling som ble jekka opp etter som betongen stivna. Støypinga gikk kontinuerlig til toppen var nådd, 39 meter over bakken (Lena Foto).}}'''[[Mauritz Alm]]''' (født 29. september 1886 i [[Vestre Toten]], død?) var gardbruker og byggmester, en av 1930-åras store entreprenører på [[Gjøvik]] og [[Toten|Toten-bygdene]]. Alm hadde basen sin i Kolbu, men hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge [[Toten Kornsilo]] på [[Lena]] til villaer på [[Gjøvik]], blant annet på [[Hunnsjordet]]. Mauritz Alm hadde kunnskaper om både betong- og trekonstruksjoner.
{{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Et av Alms store prosjekter, Toten Kornsilo på Lena, er under oppføring (1937). Det ble brukt glideforskaling som ble jekka opp etter som betongen stivna. Støypinga gikk kontinuerlig til toppen var nådd, 39 meter over bakken (Lena Foto).}}'''[[Mauritz Alm]]''' (født 29. september 1886 i [[Vestre Toten]], død?) var gardbruker og byggmester, en av 1930-åras store entreprenører på [[Gjøvik]] og [[Toten|Toten-bygdene]]. Alm hadde basen sin i Kolbu, men hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge [[Toten Kornsilo]] på [[Lena]] til villaer på [[Gjøvik]], blant annet på [[Hunnsjordet]]. Mauritz Alm hadde kunnskaper om både betong- og trekonstruksjoner.


Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien [[ødegaardismen]], og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene.
== Bakgrunn ==
 
Han vokste opp på garden [[Alm (Kolbu)|Alm i Kolbu]], og tok over rundt 1910 etter faren Emil (1849-). Mora het ''Helene'' (1861-). Alm ble gift med ''Hanna'' (født 1881). Mauritz Alms eldste bror, Peder, var ifølge 1900-folketellinga tømmermann. Da Mauritz begynte som tømrer, hadde han altså forbilder i nærmeste familie.
 
== Entreprenør i tøffe mellomkrigsår ==
 
Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien [[ødegaardismen]], og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. Det var allikevel noe rom for utabys folk, og ifølge lokalhistorikeren Reidar Mollgard dreiv «særlig Mauritz Alm fra Kolbu en omfattende virksomhet».
 
I 1935 var Alm involvert i en konflikt med Norsk Bygningsarbeiderforbund og AFL (LO). Saken ble lagt bort av Arbeidsretten 21. desember 1935.


Mauritz Alm var også gardbruker. Han vokste opp på garden [[Alm (Kolbu)|Alm i Kolbu]], og tok over rundt 1910 etter faren Emil (1849-). Mora het ''Helene'' (1861-). Alm ble gift med ''Hanna'' (født 1881). Mauritz Alms eldste bror, Peder, var ifølge 1900-folketellinga tømmermann. Da Mauritz begynte som tømrer, hadde han altså forbilder i nærmeste familie.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000296133 Arbeidsrettens arkiv (Riksarkivet): Byggmester Mauritz Alm, Kolbu mot Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk bygningsarbeiderforbund. Sak nr. 78/35. Lagt bort 21.12.35. RA/S-1538/D/Da/L0174/0004.]
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00529&gardpostnr=1211&merk=1211#ovre Folketellinga i 1900 for Vestre Toten]
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00529&gardpostnr=1211&merk=1211#ovre Folketellinga i 1900 for Vestre Toten]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036444002617/ Folketellinga i 1910 for Kolbu]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036444002617/ Folketellinga i 1910 for Kolbu]

Sideversjonen fra 7. sep. 2011 kl. 10:11

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyreMauritz Alm (født 29. september 1886 i Vestre Toten, død?) var gardbruker og byggmester, en av 1930-åras store entreprenører på Gjøvik og Toten-bygdene. Alm hadde basen sin i Kolbu, men hadde byggeoppdrag over et langt større område. Han satte opp alt fra den 39 meter høge Toten KornsiloLena til villaer på Gjøvik, blant annet på Hunnsjordet. Mauritz Alm hadde kunnskaper om både betong- og trekonstruksjoner.

Bakgrunn

Han vokste opp på garden Alm i Kolbu, og tok over rundt 1910 etter faren Emil (1849-). Mora het Helene (1861-). Alm ble gift med Hanna (født 1881). Mauritz Alms eldste bror, Peder, var ifølge 1900-folketellinga tømmermann. Da Mauritz begynte som tømrer, hadde han altså forbilder i nærmeste familie.

Entreprenør i tøffe mellomkrigsår

Alm var en av de utabys byggmesterne som fikk tillatelse til å operere på Gjøvik i mellomkrigstida. Dette var en periode da Gjøvik kommune førte en «proteksjonistisk» arbeidsmarkedspolitikk, der de favoriserte byens egne arbeidere. Arbeidsløsheten var på denne tida svært høg. Kommunen ga kommunal garanti til en del byggeprosjekter, en del av krisebekjempingsstrategien ødegaardismen, og satte i utgangspunktet som vilkår at kun gjøvikensere skulle få arbeid ved disse prosjektene. Det var allikevel noe rom for utabys folk, og ifølge lokalhistorikeren Reidar Mollgard dreiv «særlig Mauritz Alm fra Kolbu en omfattende virksomhet».

I 1935 var Alm involvert i en konflikt med Norsk Bygningsarbeiderforbund og AFL (LO). Saken ble lagt bort av Arbeidsretten 21. desember 1935.


Kilder og litteratur