Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
(Ny side: '''Meldrøye''' eller'''mjøldrøye''' (lat. ''claviceps purpurea'') er en giftig sopp som vokser på flere gressarter. Den kan blant annet finnes på rug, hvete og bygg. Navnet kommer ...) |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Meldrøye''' eller'''mjøldrøye''' (lat. ''claviceps purpurea'') er en giftig sopp som vokser på flere gressarter. Den kan blant annet finnes på rug, hvete og bygg. Navnet kommer av at man fikk en større melmengde dersom man lot meldrøyen sitte på, man drøyde rett og slett melet. Soppen ble derfor i [[middelalderen]] sett på som positiv. | '''Meldrøye''' eller '''mjøldrøye''' (lat. ''claviceps purpurea'') er en giftig sopp som vokser på flere gressarter. Den kan blant annet finnes på rug, hvete og bygg. Navnet kommer av at man fikk en større melmengde dersom man lot meldrøyen sitte på, man drøyde rett og slett melet. Soppen ble derfor i [[middelalderen]] sett på som positiv. | ||
Den giftige delen av soppen er organene som vokser inn i kornakset og henter næring derfra. Disse organene, kalt ''sklerotier'', inneholder stoffet ergotamin. Stoffet kan framkalle hallusinasjoner og hudsykdom som ofte fører til koldbrann. Store inntak kan føre til at en faller i koma. Hudsykdommen og koldbrannen som den førte med seg var ofte dødelig, og ble kalt [[Leksikon:Antonseld|antonseld]]. I dag kalles den [[ergotisme]] etter stoffet som forårsaker sykdommen. Den var meget utbredet i hele Europa i middelalderen, også i Norge. Et av de mest kjente ofrene er kong [[Magnus Haraldsson]] (død [[1069]]), som man med stor grad av sikkerhet mener døde av ergotisme. | Den giftige delen av soppen er organene som vokser inn i kornakset og henter næring derfra. Disse organene, kalt ''sklerotier'', inneholder stoffet ergotamin. Stoffet kan framkalle hallusinasjoner og hudsykdom som ofte fører til koldbrann. Store inntak kan føre til at en faller i koma. Hudsykdommen og koldbrannen som den førte med seg var ofte dødelig, og ble kalt [[Leksikon:Antonseld|antonseld]]. I dag kalles den [[ergotisme]] etter stoffet som forårsaker sykdommen. Den var meget utbredet i hele Europa i middelalderen, også i Norge. Et av de mest kjente ofrene er kong [[Magnus Haraldsson]] (død [[1069]]), som man med stor grad av sikkerhet mener døde av ergotisme. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Meldrøye Meldrøye] på Wikipedia på bokmål og riksmål | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Meldrøye Meldrøye] på Wikipedia på bokmål og riksmål | ||
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Ergotism Ergotism] på Wikipedia på engelsk | * [http://en.wikipedia.org/wiki/Ergotism Ergotism] på Wikipedia på engelsk | ||
[[Kategori:Sopp]] | [[Kategori:Sopp]] | ||
{{bm}} | |||