Meråkerbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Meråkerbanen''' er en jernbanestrekning som går fra Trondheim, gjennom Meråker kommune og over grensen til Storlien i Sverige. Den 102 km lange linjen ble...)
 
(Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 75-92)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Meråkerbanen]]''' er en jernbanestrekning som går fra [[Trondheim]], gjennom [[Meråker kommune]] og over grensen til [[Storlien]] i [[Sverige]]. Den 102&nbsp;km lange linjen ble tatt i bruk i [[1881]].<ref name=snl>[https://snl.no/Mer%C3%A5kerbanen Meråkerbanen] på [[Store norske leksikon]]</ref> Banen trafikkeres av [[Nabotåget]] som går mellom Trondheim og [[Östersund]]. Banen har også noe godstrafikk.
'''[[Meråkerbanen]]''' er en jernbanestrekning som går fra [[Trondheim]], gjennom [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] og [[Meråker kommune]]r og over grensen til [[Storlien]] i [[Sverige]].  


Fra 6. januar [[2008]] regnes strekningen (Trondheim) – [[Hell stasjon|Hell]] til [[Nordlandsbanen]], slik at Meråkerbanen etter [[Jernbaneverket]]s definisjon er strekningen (Hell) – (Storlien).<ref>Njål Svingheim 23. oktober 2007 «Navn på Banestrekninger», på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.</ref>
Den 102&nbsp;km lange linjen ble tatt i bruk i [[1881]].<ref name=snl>[https://snl.no/Mer%C3%A5kerbanen Meråkerbanen] [[Store norske leksikon]]</ref><ref name="TR">Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 75-92</ref><ref>Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: ''Historisk årbok 2015'', utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene</ref> Etableringen hadde sammenheng med et svensk ønske om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön fra 1840.<ref name="TR"/> Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.<ref name="TR"/> I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.<ref name="TR"/>


Arkitekt for mellomstasjonene var [[Peter Andreas Blix]], [[Trondheim sentralstasjon|den nye stasjonsbygningen i Trondheim]] ble tegnet av [[Balthazar Lange]]. Banen blir drevet ved dieseldrift.<ref name=snl />
Banen trafikkeres av [[Nabotåget]] som går mellom Trondheim og [[Östersund]]. Banen har også noe godstrafikk. Fra 6. januar [[2008]] regnes strekningen (Trondheim) – [[Hell stasjon|Hell]] til [[Nordlandsbanen]], slik at Meråkerbanen etter [[Jernbaneverket]]s definisjon er strekningen (Hell) – (Storlien).<ref>Njål Svingheim 23. oktober 2007 «Navn på Banestrekninger», på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.</ref>
 
Arkitekt for mellomstasjonene var [[Peter Andreas Blix]], [[Trondheim sentralstasjon]] ble tegnet av [[Balthazar Lange]]. Banen blir drevet ved dieseldrift.<ref name=snl />
== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>

Sideversjonen fra 20. mai 2017 kl. 16:22

Meråkerbanen er en jernbanestrekning som går fra Trondheim, gjennom Stjørdal og Meråker kommuner og over grensen til Storlien i Sverige.

Den 102 km lange linjen ble tatt i bruk i 1881.[1][2][3] Etableringen hadde sammenheng med et svensk ønske om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön fra 1840.[2] Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.[2] I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.[2]

Banen trafikkeres av Nabotåget som går mellom Trondheim og Östersund. Banen har også noe godstrafikk. Fra 6. januar 2008 regnes strekningen (Trondheim) – Hell til Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen etter Jernbaneverkets definisjon er strekningen (Hell) – (Storlien).[4]

Arkitekt for mellomstasjonene var Peter Andreas Blix, Trondheim sentralstasjon ble tegnet av Balthazar Lange. Banen blir drevet ved dieseldrift.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 MeråkerbanenStore norske leksikon
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
  3. Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
  4. Njål Svingheim 23. oktober 2007 «Navn på Banestrekninger», på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.