Skribenter
15 705
redigeringer
(Satt inn bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|AS Mercur.jpg|Mercur sildoljefabrikk.|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}} | {{thumb høyre|AS Mercur.jpg|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}} | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Frederiksen, Ivar.jpg|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958. Han var aktiv i lokalpolitikken og ble valgt til bystyret i 1916, 1922 og 1934.|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}} | ||
'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs. | '''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs. | ||
Aksjekapitalen var fra starten kr 600.000,-. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 mill. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel, sildolje, men beskjeftiget seg også i sildfattige år med torskemel, damptran og guano. | Aksjekapitalen var fra starten kr 600.000,-. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 mill. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel, sildolje, men beskjeftiget seg også i sildfattige år med torskemel, damptran og guano. | ||
I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 mill. kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900.000 kroner. Noe som førte til press på økonomien. | I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 mill. kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900.000 kroner. Noe som førte til press på økonomien og konkurs i [[1968]]. | ||
<gallery> | |||
Fil:KMV med Mercur i bakgrunnen.jpg|Fabrikken sett fra byen - med [[Storgata (Harstad)|Storgata]] nr. 13, 15 og 17 i forgrunnen, så [[Kaarbøs Mek. Verksted]] med skip i dokk og på slip. | |||
</gallery> | |||
== Det lukter penger == | == Det lukter penger == | ||
Produksjonen ved bedriften medførte utslipp av gasser som luktet vondt. Når vindretningen sto mot byen, merket folk virkningene av den stygge lukten. Dette var noe man var nødt til å leve med, og trøsta ble at «... nå lukter det penger». | Produksjonen ved bedriften medførte utslipp av gasser som luktet vondt. Når vindretningen sto mot byen, merket folk virkningene av den stygge lukten. Dette var noe man var nødt til å leve med, og trøsta ble at «... nå lukter det penger». | ||
== Kroken på døra == | == Kroken på døra == | ||
I [[1966]] ble det påvist salmonellabakterien i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres og store mengder fisk måtte destrueres. Direktør Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse. | I [[1966]] ble det påvist salmonellabakterien i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres og store mengder fisk måtte destrueres. Direktør Theis Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse. | ||
== Gjenoppsto som mekanisk verksted == | == Gjenoppsto som mekanisk verksted == |