Metode: Forskjell mellom sideversjoner
(→Tilbakeslutning: Andreas Holmsen og hans retrospektive metode) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Metode''' i | '''Metode''' i [[Hjelp:Lokalhistorie|lokalhistorie]] skiller seg ikke vesentlig fra metode i historiefaget for øvrig. En lokalhistorikers metode er de prinsippene han bruker for å stille de rette spørsmålene til kildematerialet og for å komme fram til hypoteser, [[Hjelp:Teori|teorier]] og konklusjoner. Kort sagt beskriver metode ''hvordan'' lokalhistorie utføres. | ||
==Metoder== | ==Metoder== | ||
Sideversjonen fra 22. apr. 2008 kl. 13:36
Metode i lokalhistorie skiller seg ikke vesentlig fra metode i historiefaget for øvrig. En lokalhistorikers metode er de prinsippene han bruker for å stille de rette spørsmålene til kildematerialet og for å komme fram til hypoteser, teorier og konklusjoner. Kort sagt beskriver metode hvordan lokalhistorie utføres.
Metoder
Oppgavebeskrivelse
Kildekritikk
Teoridannelse
Tilbakeslutning
Tilbakeslutning, også omtalt som retrogressiv eller retrospektiv metode, går ut på å trekke slutninger om det fenomener og samfunnsforhold i én tidsperiode på bakgrunn av kjente opplysninger om de samme fenomenene og samfunnsforholdene i andre, som regel senere, tidsperioder.
Professor Andreas Holmsen brukte retrospektiv metode da han, på bakgrunn av opplysninger om hvordan eiendomsretten til jorda i Norge fordelte seg mellom institusjoner og samfunnsgrupper i 1661, trakk slutninger om hvordan jorda var fordelt i middelalderen og helt tilbake til rikssamlinga. Holmsens konklusjoner har i senere tid møtt mye kritikk, noe som demonstrerer at man bør være varsom med å bruke tilbakeslutning som metode.
Slutning fra taushet
Utfra det som kalles ex silentio...