Metode

Metode i lokalhistorie skiller seg ikke vesentlig fra metode i historiefaget for øvrig. En lokalhistorikers metode er de prinsippene han bruker for å stille de rette spørsmålene til kildematerialet og for å komme fram til hypoteser, teorier og konklusjoner. Kort sagt beskriver metode hvordan lokalhistorie utføres.

Arbeid med lokalhistorie

Den enkleste måten å arbeide på, som kanskje ikke egentlig er noen metode, er ut på å sette sammen uarbeidede opplysninger fra forskjellige kilder. Resultatet kan bli en grunnleggende oversikt, men den vil ofte være lite tilfredsstillende. Kanskje strider to eller flere opplysninger mot hverandre, eller vi sitter igjen med ubesvarte spørsmål av typen: «Slik var det altså, men hvorfor?»

Utfordringen er, i tillegg til å finne fram til kildene, å bruke kildene på best mulig møte. Det innebærer at en må stille spørsmål til kildene, tolke og vurdere dem og veie dem mot hverandre. Forhåpentligvis gir dette svar på spørsmålene og danner grunnlag for å lage ei framstilling.

Tilbakeslutning

Tilbakeslutning, også omtalt som retrogressiv eller retrospektiv metode, går ut på å trekke slutninger om det fenomener og samfunnsforhold i én tidsperiode på bakgrunn av kjente opplysninger om de samme fenomenene og samfunnsforholdene i andre, som regel senere, tidsperioder.

Professor Andreas Holmsen brukte retrospektiv metode da han, på bakgrunn av opplysninger om hvordan eiendomsretten til jorda i Norge fordelte seg mellom institusjoner og samfunnsgrupper i 1661, trakk slutninger om hvordan jorda var fordelt i middelalderen og helt tilbake til rikssamlinga. Holmsens konklusjoner har i senere tid møtt mye kritikk, noe som demonstrerer at man bør være varsom med å bruke tilbakeslutning som metode.

Slutning fra taushet

Utfra det som kalles ex silentio...