Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Galleri) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Metodistkirken|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra. | '''[[Metodistkirken|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra. | ||
Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. | Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]]. | ||
Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]]. | Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]]. | ||