Metodistkirken: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|7386 Metodistkirken i Molde.jpg|Metodistkirken i Molde.|Olve Utne|2008}} '''Metodistkirken i Norge''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United M...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|7386 Metodistkirken i Molde.jpg|Metodistkirken i Molde.|Olve Utne|2008}}
{{thumb|7386 Metodistkirken i Molde.jpg|Metodistkirken i Molde.|Olve Utne|2008}}
'''[[Metodistkirken|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.
'''[[Metodistkirken|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015).  


Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. I 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [Fredrikstad]] og [[Halden|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].  
Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.
 
Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]].  
 
Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]]. Mange av statskirkens prester var imidlertid negative til den metodistiske bevegelen, blant dem prosten i [[Fredrikshald]], [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)|M. B. Landstad]] som aktivt motarbeidet dem i offentligheten.


Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].  
Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].  
Linje 11: Linje 15:


Metodistkirken i Norge har felles biskop med [[Danmark]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Pr. 2015 er biskopen Christian Alsted, som ble utnevnt i 2009 og har sete i [[København]]. Årskonferansen er det høyeste organet i Norge, og der deltar både ordinerte og lekfolk valgt av menighetene.
Metodistkirken i Norge har felles biskop med [[Danmark]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Pr. 2015 er biskopen Christian Alsted, som ble utnevnt i 2009 og har sete i [[København]]. Årskonferansen er det høyeste organet i Norge, og der deltar både ordinerte og lekfolk valgt av menighetene.
[[Metodisme-historisk selskap]] er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten ''Brobyggeren'' syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG|Metodistkirken i Ålesund.{{byline|2015}}
Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg|Kongsberg metodistkirke.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
* [[Leksikon:Metodister|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [[Leksikon:Metodister|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.
Skribenter
95 092

redigeringer

Navigasjonsmeny