323 328
redigeringer
bm
Ingen redigeringsforklaring |
(bm) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sakshaug.JPG|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.|Dag Bertelsen|2009}} | <onlyinclude>{{thumb|Sakshaug.JPG|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.|Dag Bertelsen|2009}} | ||
'''[[Middelalderen]]''' | '''[[Middelalderen]]''' ([[bokmål]]) eller '''mellomalderen''' [[nynorsk]] ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid. | ||
Starten på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude> | |||
==Periodisering== | |||
Inndeling av [[historiske perioder]] varierer fra område til område. På det europeiske kontinentet og i Storbritannia setter man gjerne middelalderens begynnelse til omkring år 500, etter Romerrikets kollaps. Årsaken til at dette settes som grense varierer. I det romerske kjerneområde markerer det et tydelig brudd med en tidligere periode, mens andre steder markerer det økt bruk av skrift og innføring av kristendommen og dermed kirken som maktfaktor. | |||
I nordisk sammenheng passer ikke denne inndelinga like godt. Romerrikets fall påvirker indirekte, gjennom folkevandringene og nye handelsmønstre, men det var først et halvt årtusen senere at kirken fikk fotfeste og at skriftkulturen tar skrittet fra korte innskrifter til lengre tekster. Mens vikingtida i europeisk og britisk historieskriving regnes som en del av middelalderen, regnes den i Norge som sen jernalder, og som den siste av de arkeologiske periodene i forhistorisk tid. Selv om det finnes kilder til vikingtidas historie utafor Norden, er det først etter årtusenskiftet at vi får nok egne skriftlige kilder til å kunne si at skrittet over i historisk tid var tatt. Ser vi på slutten av perioden er den også svært tydlig tilpassa en norsk-dansk virkelighet, med reformasjons- og unionsåret 1536 som grense. I mange andre land har man ikke et like klart skille, og setter ofte rundt 1500 som grense. | |||
Middelalderen kan deles inn i tre underperioder, med omtrent disse dateringene: | Middelalderen kan deles inn i tre underperioder, med omtrent disse dateringene: | ||
* '''Tidlig middelalder''' (ca. | * '''Tidlig middelalder''' (ca. 1050-1130). | ||
* '''Høymiddelalder''' ( | * '''Høymiddelalder''' (1130- 1319/omkr. 1350). | ||
* ''' | * '''Senmiddelalder''' (1319/omkr. 1350-1536). | ||
Et alternativ er å dele inn i kun to underperioder: | |||
* '''Høymiddelalder''' (1050–omkr. 1350). | |||
* '''Senmiddelalder''' (omkr. 1350–1536). | |||
Med todeling hopper man altså over begrepet tidlig middelalder, og går rett inn i høymiddelalderen. | |||
Et tredje alternativ er å se vikingtida som en periode som både er arkeologisk og historisk, slik blant annet [[Jón Viðar Sigurðsson]] gjorde i ''Norsk historie 800–1300''. Man kan da operere med begrepet «tidlig norsk middelalder», som ikke er identisk med tidlig middelalder andre steder, og som er en periode der både arkeologer og historikere naturlig har tilhold – ikke helt en historisk periode fordi de skriftlige kildene fortsatt står svakt, men samtidig ikke en ren arkeologisk periode fordi skriftlige kilder fra andre land og de få brokkene vi har fra Norden kaster en god del lys over perioden. Man får da denne inndelinga: | |||
* '''Tidlig norsk middelalder''' (omkr. 750/800–1130). | |||
* '''Høymiddelalder''' (1130–1319/omkr. 1350). | |||
* '''Senmiddelalder''' (1319/omkr. 1350–1536). | |||
==Tidlig middelalder== | ==Tidlig middelalder== | ||
Som nevnt i innledninga er det ikke noe klart skille mellom vikingtid og | Som nevnt i innledninga er det ikke noe klart skille mellom vikingtid og middelalder. Noen av hendelsene som regnes som markører for denne overgangen er allerede nevnt. Det kan være hensiktsmessig å se nærmere på noen av dem, for gjennom å kjenne til disse hendelsene blir det gjerne mindre viktig å forsøke å feste overgangen til et bestemt år ettersom man kan se mønstrene i utviklinga bedre. | ||
Vi ser i denne sammenheng bort fra perioden fra omkring 750/800 til 1030, som i stedet beskrives i artikkelen om vikingtida. | |||
===Begynnelsen på tidlig middelalder=== | ===Begynnelsen på tidlig middelalder=== | ||
| Linje 23: | Linje 44: | ||
At [[Harald Hardråde]]s død i 1066 også nevnes skyldes at dette markerer en avslutning av vikingtoktene. Riktignok falt også [[Magnus Berrføtt]] i kamp i 1103, men i hans tid som konge ser vi en utvikling av statsapparatet som tyder på at bruddet allerede har funnet sted. | At [[Harald Hardråde]]s død i 1066 også nevnes skyldes at dette markerer en avslutning av vikingtoktene. Riktignok falt også [[Magnus Berrføtt]] i kamp i 1103, men i hans tid som konge ser vi en utvikling av statsapparatet som tyder på at bruddet allerede har funnet sted. | ||
Åra omkring 1050 blir som nevnt ofte stående som kompromisset mellom disse mulige dateringene av overgangen. I og med at det ikke er snakk om et skarpt brudd, men mer hvilke strømninger det er som dominerer, virker det også fornuftig å forholde seg til en datering omkring 1050, uten å feste det til et bestemt år. En praktisk konsekvens av dette er at det sammenfaller med en vanlig datering av overgangen fra tidlig middelalder til høymiddelalder i europeisk sammenheng. På kontinentet og på de britiske øyer regner man nemlig middelalderens begynnelse til rundt år 500. | Åra omkring 1050 blir som nevnt ofte stående som kompromisset mellom disse mulige dateringene av overgangen. I og med at det ikke er snakk om et skarpt brudd, men mer hvilke strømninger det er som dominerer, virker det også fornuftig å forholde seg til en datering omkring 1050, uten å feste det til et bestemt år. En praktisk konsekvens av dette er at det sammenfaller med en vanlig datering av overgangen fra tidlig middelalder til høymiddelalder i europeisk sammenheng. På kontinentet og på [[de britiske øyer]] regner man nemlig middelalderens begynnelse til rundt år 500. | ||
Arkeologer trekker noen ganger vikingtida fram til omkring 1100, basert på funn fra perioden. Dette er hensiktsmessig når man skal behandle funnene, ettersom det i materialet er vanskelig å se noe brudd før denne tida. Men for historikere er det en noe sen datering, for de politiske og samfunnsmessige endringene har allerede kommet et godt stykke innen 1100. | Arkeologer trekker noen ganger vikingtida fram til omkring 1100, basert på funn fra perioden. Dette er hensiktsmessig når man skal behandle funnene, ettersom det i materialet er vanskelig å se noe brudd før denne tida. Men for historikere er det en noe sen datering, for de politiske og samfunnsmessige endringene har allerede kommet et godt stykke innen 1100. | ||
| Linje 198: | Linje 219: | ||
En annen faktor som spilte inn i økonomien var klimaforverringa som kom i perioden. Den har vært brukt som begrunnelse for den svake veksten i befolkninga, og dermed at det tok så lang tid å gjenvinne jordbruksmark. Trolig spilte dette en beskjeden rolle. Den første nok til dårligere avlinger og flere år med misvekst, men virkningen av dette var trolig ikke så stor som det endringene i driftsform var. For eksempel gikk mange over til fedrift, som var mer lønnsomt. Dette førte til at ødegårder ble brukt som beitemark, og det var da ikke så aktuelt å gjenrydde dem. Godseierne, som gjerne hadde litt eiendom her og litt der i et land hvor det kunne være vanskelig å reise mellom dalførene, hadde heller ikke makt til å presse gjennom gjenrydding. | En annen faktor som spilte inn i økonomien var klimaforverringa som kom i perioden. Den har vært brukt som begrunnelse for den svake veksten i befolkninga, og dermed at det tok så lang tid å gjenvinne jordbruksmark. Trolig spilte dette en beskjeden rolle. Den første nok til dårligere avlinger og flere år med misvekst, men virkningen av dette var trolig ikke så stor som det endringene i driftsform var. For eksempel gikk mange over til fedrift, som var mer lønnsomt. Dette førte til at ødegårder ble brukt som beitemark, og det var da ikke så aktuelt å gjenrydde dem. Godseierne, som gjerne hadde litt eiendom her og litt der i et land hvor det kunne være vanskelig å reise mellom dalførene, hadde heller ikke makt til å presse gjennom gjenrydding. | ||
== Når slutter middelalderen? == | |||
Det er vanlig i norsk historieskriving å sette middelalderens slutt til 1537. Det er åpenbart gode grunner til å gjøre det. Selv om Norge lenge hadde vært i personalunion med nabolandene, var selvstendighetstapet i 1537 av et annet kaliber. Norge var ikke lenger et eget rike med felles konge, men et lydrike eller en dansk provins. Det religiøse bruddet med den katolske kirke setter også tilsynelatende et tydelig punktum. | |||
Men verken det politiske og det religiøse skillet er fullt så absolutte som det kan synes ved første øyekast. Det er derfor ofte fornuftig å se på tida etter 1537 når man skal forstå og analysere middelalderens slutt. Ofte kan kilder fra tida etter belyse forskjellige spørsmål på en måte som det mer fragmentariske materialet fra før omveltninga ikke kan. I kildeavsnittet under er [[Jens Nilssøns visitasbøker]] nevnt spesielt, fordi de selv på slutten av 1500-tallet beskriver middelalderlandskapet i Norge. Ändre kilder kan kaste lys over hvordan omveltningene fortonte seg for folk i senmiddelalderen, fordi verken den politiske endringa eller reformasjonen ble gjennomført på et blunk. Først på begynnelsen av 1600-tallet har den lutherske ortodoksi virkelig fått overtaket i Norge. Og middelalderens styresett, der kongen var avhengig av adelens aksept og måtte gi en [[håndfestning]] for å kunne styre, endte ikke før i 1660 da [[Enevelde|eneveldet]] ble innført. Når vi skal forsøke å fylle hullene i kildematerialet, kan senere kilder ofte gi nødvendig innsikt i mentalitet og beveggrunner. | |||
==Kilder til middelalderhistorie== | ==Kilder til middelalderhistorie== | ||
| Linje 206: | Linje 232: | ||
[[Sagalitteratur]]en er en av de viktigste kildene til den politiske historien. Mens [[Snorre Sturlasson|Snorres]] verk om vikingtida og tidlig middelalder baserer seg på overlevert materiale, er sagaene om perioden fra omkring 1130 i stor grad basert på førstehåndsopplysninger. Særlig ''[[Sverres saga]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' er viktige kilder. De har til dels form av propagandaskrift, og må derfor leses med omhu, men dette fører samtidig til at man også kan lese en del motiver og intensjoner ut av dem. | [[Sagalitteratur]]en er en av de viktigste kildene til den politiske historien. Mens [[Snorre Sturlasson|Snorres]] verk om vikingtida og tidlig middelalder baserer seg på overlevert materiale, er sagaene om perioden fra omkring 1130 i stor grad basert på førstehåndsopplysninger. Særlig ''[[Sverres saga]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' er viktige kilder. De har til dels form av propagandaskrift, og må derfor leses med omhu, men dette fører samtidig til at man også kan lese en del motiver og intensjoner ut av dem. | ||
En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud. | En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud. | ||
Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av [[Skipan|kongelige forordninger]] og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål. | Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av [[Skipan|kongelige forordninger]] og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål. | ||
| Linje 214: | Linje 240: | ||
Det første skattemanntallet vi kjenner er fra 1514 til 1528, det vil si helt mot slutten av senmiddelalderen. | Det første skattemanntallet vi kjenner er fra 1514 til 1528, det vil si helt mot slutten av senmiddelalderen. | ||
Det finnes også kilder som er produsert etter middelalderens slutt, men som allikevel er primærkilder til forhold i middelalderen. Det skjer når en kilde omtaler forhold som er uendra, eller nær sagt uendra, siden middelalderen. Et eksempel er [[Jens Nilssøns visitasbøker|Jens Nilssøns visitasberetninger]] fra slutten av 1500-tallet, der han forteller om middelalderkirker som fortsatt eksisterte, om middelalderveier og om annet som han selv kunne observere og som hørte middelalderen til. | |||
== Litteratur == | |||
* {{Bagge 2005}} | * {{Bagge 2005}} | ||
* {{Grunntrekk 1991}} | * {{Grunntrekk 1991}} | ||
| Linje 222: | Linje 249: | ||
[[Kategori:Middelalderen| ]] | [[Kategori:Middelalderen| ]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||