323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kjente bygårder: kilde og info) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Byens takmark== | ==Byens takmark== | ||
{{Utdypende artikkel|Oslos bymark}} | |||
Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin. | Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin. | ||
Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble Etterstad, Ulven, Teisen og Bryn lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref> | Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref> | ||
==Gatenettet== | ==Gatenettet== | ||
| Linje 152: | Linje 153: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}} | {{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}} | ||
Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av Ludv. Daae.<ref>Daae, Ludvig 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref> | Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av [[Ludvig Ludvigsen Daae|Ludv. Daae]].<ref>[[Ludvig Ludvigsen Daae|Daae, Ludvig]]: 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref> | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 548: | Linje 549: | ||
[[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | [[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | ||
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | [[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | ||
{{F2}} | {{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.9059049|N|10.7688728|Ø}} | ||