Skribenter
95 188
redigeringer
→Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 513: | Linje 513: | ||
[[Nicolay Nicolaysen]] var den første som gikk systematisk til verks med å samle inn materiale. Han var spesielt opptatt av Hallvardskatedralen, som man ikke engang visste hvor lå. Dette var en bygning av nasjonal interesse, for der lå konger begravet. Gjennombruddet kom under helt vanlig grøftegraving i St. Hallvards stræde. I [[1865]] betalte kommunen for utgravninger der en kunne komme til. Det sto hus over ruinene på den tid, så man fikk bare tak i deler av koret og vestmuren, samt noen bruddstykker på gårdsplasser. Men det var nok til å lage en antydning av en plan over kirken. Nicolaysen gravde også ved bispegården, men måtte være forsiktig så han ikke skadet busker, trær og blomsterbed. Mellom vekstene fant han nok til å få on oversikt over klostergården med korsgang. Olavsklosteret har vist seg å være blant de best bevarte i Norge, rett nok i lav høyde men med en nesten fullstendig grunnplan. Han fant også rester av bispeborgen i en hvelvet kjeller under Ladegården. Her hadde historien gått tapt før Nicolaysen kom, for man trodde at bispeborgen lå noe før for kirken. | [[Nicolay Nicolaysen]] var den første som gikk systematisk til verks med å samle inn materiale. Han var spesielt opptatt av Hallvardskatedralen, som man ikke engang visste hvor lå. Dette var en bygning av nasjonal interesse, for der lå konger begravet. Gjennombruddet kom under helt vanlig grøftegraving i St. Hallvards stræde. I [[1865]] betalte kommunen for utgravninger der en kunne komme til. Det sto hus over ruinene på den tid, så man fikk bare tak i deler av koret og vestmuren, samt noen bruddstykker på gårdsplasser. Men det var nok til å lage en antydning av en plan over kirken. Nicolaysen gravde også ved bispegården, men måtte være forsiktig så han ikke skadet busker, trær og blomsterbed. Mellom vekstene fant han nok til å få on oversikt over klostergården med korsgang. Olavsklosteret har vist seg å være blant de best bevarte i Norge, rett nok i lav høyde men med en nesten fullstendig grunnplan. Han fant også rester av bispeborgen i en hvelvet kjeller under Ladegården. Her hadde historien gått tapt før Nicolaysen kom, for man trodde at bispeborgen lå noe før for kirken. | ||
Nicolaysen begynte også å grave på [[Sørenga]], der han lette etter Mariakirken. Han visste at den måtte ligge mellom Saxegården, elva og sjøen, et nokså stort område. Igjen kom et gjennombrudd ved en tilfeldighet, for eieren av størstedelen av Sørenga, [[Thor Olsen]], hadde funnet grunnmuren til en kirke etter at han kjøpte tomta i [[1821]]. Han hadde også funnet bryggestokker og spor etter hus og gater. Dessverre ble det meste av dette fjernet uten å ha blitt dokumentert. I [[1868]] døde Thor Olsen, og [[Norges Statsbaner]] tok over tomta. Det ble drevet landbruk der, så Nicolaysen fikk ikke grave før etter høstonna, en svært dårlig tid å grave på i Norge. Men selv under disse vanskelige forholdene klarte Nicolaysen ikke bare å finne kirken, han identifiserte også spor etter en tidligere kirke på stedet. Han begynte ut fra de opplysningene han hadde å gjenskape byen, men ettertiden har vist at han tok feil i mangt. Spesielt bommet han på plasseringen av streter og allmenninger. For eksempel identifiserte han [[Oslo gate]] som [[Vestre strete]], men denne gata følger [[Nordre strete]]. | Nicolaysen begynte også å grave på [[Sørenga]], der han lette etter Mariakirken. Han visste at den måtte ligge mellom Saxegården, elva og sjøen, et nokså stort område. Igjen kom et gjennombrudd ved en tilfeldighet, for eieren av størstedelen av Sørenga, kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868), hadde funnet grunnmuren til en kirke etter at han kjøpte tomta i [[1821]]. Han hadde også funnet bryggestokker og spor etter hus og gater. Dessverre ble det meste av dette fjernet uten å ha blitt dokumentert. I [[1868]] døde Thor Olsen, og [[Norges Statsbaner]] tok over tomta. Det ble drevet landbruk der, så Nicolaysen fikk ikke grave før etter høstonna, en svært dårlig tid å grave på i Norge. Men selv under disse vanskelige forholdene klarte Nicolaysen ikke bare å finne kirken, han identifiserte også spor etter en tidligere kirke på stedet. Han begynte ut fra de opplysningene han hadde å gjenskape byen, men ettertiden har vist at han tok feil i mangt. Spesielt bommet han på plasseringen av streter og allmenninger. For eksempel identifiserte han [[Oslo gate]] som [[Vestre strete]], men denne gata følger [[Nordre strete]]. | ||
{{thumb høyre|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}} | {{thumb høyre|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}} | ||