Skribenter
95 178
redigeringer
Middelalderens Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Gatenettet
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (44 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{Forside|Middelalderens Oslo}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Skilt Middelalderparken Oslo 2005.jpg|Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i [[Middelalderparken]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | |||
'''[[Middelalderens Oslo]]''' lå i det som nå er [[Bydel Gamle Oslo]]. Byens grunnleggelse settes gjerne til år [[1000]], og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på [[1000-tallet]] at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra [[vikingtid]] til [[middelalder]], som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved [[reformasjonen]] kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].</onlyinclude> | '''[[Middelalderens Oslo]]''' lå i det som nå er [[Bydel Gamle Oslo]]. Byens grunnleggelse settes gjerne til år [[1000]], og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på [[1000-tallet]] at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra [[vikingtid]] til [[middelalder]], som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved [[reformasjonen]] kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].</onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Befolkningen== | ==Befolkningen== | ||
På det tidspunkt hvor byen begynte å bli til var det omkring 70 gårder i Oslodalen. Det var altså ikke så mange mennesker som bodde der. Folketallet var, etter vår | På det tidspunkt hvor byen begynte å bli til var det omkring 70 gårder i Oslodalen. Det var altså ikke så mange mennesker som bodde der. Folketallet var, etter vår målestokk, lavt gjennom hele middelalderen. Man antar at det omkring år 1300 bodde rundt 3000 mennesker i byen, fordelt på et område på rundt 270 dekar. Dette var byens største utbredelse; tar vi med takmarka var den på hele 1300 dekar, et stort område i middelalderens Norge. Folketallet gikk kraftig ned under [[Svartedauen]] i [[1348]] og [[1349]], men tok seg så gradvis opp igjen. Det ble allikevel ikke særlig høyt; Christiania med forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] nådde ikke mer enn 5000 innbyggere på 1600-tallet, og i [[1801]] var det fortsatt bare drøyt 8900 innbyggere. | ||
Befolkningen livnærte seg primært på handel og håndverk, samt at det var en del som var tilknyttet kirken eller den offentlige forvaltningen. Mange må også ha hatt interesser i landbruk utenfor byen; diplomer viser ofte at byborgere eier gårder på landsbygda. Dette var både en sikker plassering av penger og en måte å øke inntektene på salg av landbruksvarer ved å involvere seg i alle stadier av prosessen. Det ble holdt mye husdyr, og en del av dem ble nok holdt innenfor bygrensene. Man ver også at det ble dyrket hvete rett utenfor byen. Etterhvert, og særlig fra [[1300-tallet]] av, kom det også industri langs [[Akerselva]] og [[Alna]], med både kongen, biskopen og borgere som eiere. Det var først særlig møller og sager, men etterhvert kom også teglverk og annen industri som krevde vannkraft. | Befolkningen livnærte seg primært på handel og håndverk, samt at det var en del som var tilknyttet kirken eller den offentlige forvaltningen. Mange må også ha hatt interesser i landbruk utenfor byen; diplomer viser ofte at byborgere eier gårder på landsbygda. Dette var både en sikker plassering av penger og en måte å øke inntektene på salg av landbruksvarer ved å involvere seg i alle stadier av prosessen. Det ble holdt mye husdyr, og en del av dem ble nok holdt innenfor bygrensene. Man ver også at det ble dyrket hvete rett utenfor byen. Etterhvert, og særlig fra [[1300-tallet]] av, kom det også industri langs [[Akerselva]] og [[Alna]], med både kongen, biskopen og borgere som eiere. Det var først særlig møller og sager, men etterhvert kom også teglverk og annen industri som krevde vannkraft. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk. | Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk. | ||
==Byens takmark== | |||
{{Utdypende artikkel|Oslos bymark}} | |||
Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka (Oslo)|Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin. | |||
Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref> | |||
==Gatenettet== | ==Gatenettet== | ||
{{thumb|Nordre strete - Plakett i fortau ved Oslo gate.JPG|I fortauet ved Oslo gate er det lagt ned en plakett som minner om at Nordre strete en gang fulgte samme løp.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
{{thumb|No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg|[[Gerhard Fischer]]s rekonstruksjon av middelalderens gateløp.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924}} | |||
Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''. Mellom husene lå det ''veiter'', det vi nå vil kalle smug. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene. | Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''. Mellom husene lå det ''veiter'', det vi nå vil kalle smug. Man må ikke se dem for seg som rette gater slik Christiania fikk i Kvadraturen; dette var krokete og til dels nokså smale gater som hadde utviklet seg fra tråkk mellom tomtene. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene. | ||
| Linje 25: | Linje 32: | ||
* [[Clemensallmenningen]]: Fra bryggene til [[Geitabru]]. | * [[Clemensallmenningen]]: Fra bryggene til [[Geitabru]]. | ||
To veier nevnes ofte i sagaene. Disse er tildels eldre enn byen, og tildels har navnene blitt tatt i bruk på senere gater. ''Gatene'' ble brukt om forlengelsen av Østre strete til Martestokker. Senere kalles Langstrete, det vil si Vestre strete og Nordre strete sammen, også for ''Gaten''. ''Geilene'' går sørover fra [[Hovinbekken]], og ser ut til at ha krysset Gatene omtrent der [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] nå går. Den var en hovedvei fra nord til sør. | To veier nevnes ofte i sagaene. Disse er tildels eldre enn byen, og tildels har navnene blitt tatt i bruk på senere gater. ''[[Gatene (Oslo)|Gatene]]'' ble brukt om forlengelsen av Østre strete til Martestokker. Senere kalles Langstrete, det vil si Vestre strete og Nordre strete sammen, også for ''Gaten''. ''[[Geilene (Oslo)|Geilene]]'' går sørover fra [[Hovinbekken]], og ser ut til at ha krysset Gatene omtrent der [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] nå går. Den var en hovedvei fra nord til sør. | ||
Man kjenner gjennom arkeologiske undersøkelser også to allmenninger, en mellom Bispe- og Clemensallmenningene, og en mellom Kongsgården og Clemensallmenningen som ser ut til å ha ført fra bryggene til [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]]. | Man kjenner gjennom arkeologiske undersøkelser også to allmenninger, en mellom Bispe- og Clemensallmenningene, og en mellom Kongsgården og Clemensallmenningen som ser ut til å ha ført fra bryggene til [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]]. | ||
| Linje 92: | Linje 99: | ||
|[[Middelalderparken]] | |[[Middelalderparken]] | ||
|Synlige ruiner. | |Synlige ruiner. | ||
| | |[[Fil:Kongsgården og Mariakirken i Oslo 001.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] | |[[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] | ||
| Linje 118: | Linje 125: | ||
|Kloster | |Kloster | ||
|Før [[1150]] | |Før [[1150]] | ||
|[[Schweigaards gate]] og [[Grønlandsleiret]] | |[[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] og [[Grønlandsleiret]] | ||
|Spor under Schweigaards gate 50, ingen synlige rester. | |Spor under Schweigaards gate 50, ingen synlige rester. | ||
| | | | ||
| Linje 135: | Linje 142: | ||
===Boligene=== | ===Boligene=== | ||
{{thumb | {{thumb|5446 Raulandsstua.jpg|Den vanligste hustypen i Oslo ser ut til å ha vært av omtrent samme type som Raulandsstua fra [[Numedal]], nå på [[Norsk Folkemuseum]].|Olve Utne}} | ||
Den vanligste typen bolighus i det gamle Oslo var et [[lafting|laftet]] enetasjeshus med torvtak. Det hadde en smal forstue og et nærmest kvadratisk hovedrom med ildsted i hjørnet. Slike bygninger, som også var vanlige på landet, er datert gjennom hele perioden fra 1000-tallet til [[bybrannen i Oslo 1456|bybrannen]] i [[1456]]. Man vet så ikke om det ble reist nye slike hus, fordi bevaringsforholdene i perioden mellom 1456 og den store brannen i 1624 er svært dårlige. I «Treruinparken», på den andre sida av Bispegata fra Ladegården, har man rekonstruert rester av to trehus, så det er her mulighet for å få en idé om størrelsen og avstanden mellom husene. | Den vanligste typen bolighus i det gamle Oslo var et [[lafting|laftet]] enetasjeshus med torvtak. Det hadde en smal forstue og et nærmest kvadratisk hovedrom med ildsted i hjørnet. Slike bygninger, som også var vanlige på landet, er datert gjennom hele perioden fra 1000-tallet til [[bybrannen i Oslo 1456|bybrannen]] i [[1456]]. Man vet så ikke om det ble reist nye slike hus, fordi bevaringsforholdene i perioden mellom 1456 og den store brannen i 1624 er svært dårlige. I «Treruinparken», på den andre sida av Bispegata fra Ladegården, har man rekonstruert rester av to trehus, så det er her mulighet for å få en idé om størrelsen og avstanden mellom husene. | ||
| Linje 146: | Linje 153: | ||
===Kjente bygårder=== | ===Kjente bygårder=== | ||
Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder: | {{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}} | ||
Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av [[Ludvig Ludvigsen Daae|Ludv. Daae]].<ref>[[Ludvig Ludvigsen Daae|Daae, Ludvig]]: 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref> | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Navn | !Navn | ||
!Først nevnt | !Først nevnt | ||
!Kjente eier(e) | !Kjente eier(e) | ||
| Linje 156: | Linje 163: | ||
|- | |- | ||
|Agaten | |Agaten | ||
|1311 | |||
| | | | ||
* Tord bonde (nevnt 1311–1324)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref> | |||
* Torgeir Audunsson (nevnt 1333–1348)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref> | |||
| | * Olav og Simon Torgeirssønner | ||
* Simon Torgeirsson og Einar på Mykleby (til 1381) | |||
* Henrik Henriksson (fra 1381) | |||
* Domkapitlet (til 1396) | |||
* [[Hennike van Dæm]] (fra 1396) | |||
|Gården nevnes fra 1311 til 1408. | |||
|- | |- | ||
|Beinegård | |Beinegård | ||
|1308 | |||
| | | | ||
* Sira Beine ? (nevnt 1264) | |||
* Orm i Beingarde (nevnt 1308–1323) | |||
| | |Antagelig navn etter presten Beine, nevnt i 1264, men første sikre referanse er i 1308. | ||
|- | |- | ||
|Belgen (Bælgen) | |Belgen (Bælgen) | ||
|1322 | |||
| | | | ||
* Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref> | |||
* Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref> | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Bjarnegård | |Bjarnegård | ||
|ca. 1324 | |ca. 1324 | ||
| | | | ||
* Eindride Eindridesson | |||
|Hadde steinstue, brukt som rådsmannahus ca 1325–1385 | |Hadde steinstue, brukt som rådsmannahus ca 1325–1385 | ||
|- | |- | ||
|Brandsgård (Branzgarðr) | |Brandsgård (Branzgarðr) | ||
|Før 1421 | |Før 1421 | ||
| | | | ||
|Må ha hatt en murbygning, Tårnet (Turninn) | |Må ha hatt en murbygning, Tårnet (''Turninn'') | ||
|- | |- | ||
|Bratten | |Bratten | ||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 192: | Linje 205: | ||
|- | |- | ||
|Digerbeinen | |Digerbeinen | ||
|ca. 1355 | |ca. 1355 | ||
| | | | ||
| Linje 198: | Linje 210: | ||
|- | |- | ||
|Flugubiten | |Flugubiten | ||
|Før 1323 | |||
| | | | ||
* Gudmund i Flugubiten (nevnt 1323) | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Gildeskålgård | |Gildeskålgård | ||
|ca. 1404 | |ca. 1404 | ||
| | | | ||
| Linje 210: | Linje 221: | ||
|- | |- | ||
|Gjertrudsgård (Hjertrudsgård) | |Gjertrudsgård (Hjertrudsgård) | ||
|Før 1371 | |Før 1371 | ||
| | | | ||
| Linje 216: | Linje 226: | ||
|- | |- | ||
|Gullinn | |Gullinn | ||
|Ca. 1300 | |||
| | | | ||
* Sveinn Gulli | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 224: | Linje 234: | ||
| | | | ||
| | | | ||
* Orme i Beingarde (nevnt 1316) | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Jonsgård | |Jonsgård | ||
|ca. 1342 | |||
| | | | ||
* Øystein i Jonsgarde (nevnt i [[Røde bok]]) | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Karnen | |Karnen | ||
|1321 | |||
| | | | ||
* Eystein i Karnanum (nevnt 1321) | |||
* Ræinalde i Kananaum (nevnt 1322) | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Knutsgård | |Knutsgård | ||
|ca. 1322 | |||
| | |||
* Arne Ogmundarsson (nevnt 1364) | |||
| | |||
|- | |||
|[[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]] | |||
| | | | ||
| | | | ||
* [[Oslo domkapitel]] | |||
|Lå antagelig der [[Gamlebyen skole]] nå ligger, [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3. | |||
|- | |- | ||
|Kverndalen | |Kverndalen | ||
|1326 | |||
| | | | ||
* Gaute i Kuændalenom (nevnt 1334) | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Kyrningen (Kyrningrinn) | |Kyrningen (Kyrningrinn) | ||
|1310 | |1310 | ||
|[[Andres Sigurdsson Kyrning]], sysselmann på [[Opplandene]] | | | ||
|Ant. grunnlagt på 1200-tallet | * [[Andres Sigurdsson Kyrning]], sysselmann på [[Opplandene]] | ||
|Ant. grunnlagt på 1200-tallet- Lå på løkkene rett utenfor selve byen. | |||
|- | |- | ||
|Loggen (Logginn) | |Loggen (Logginn) | ||
| | | | ||
| | | | ||
* Eirik Loggi, tjenestemann | |||
| | | Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref> | ||
|- | |- | ||
|Mortensgård (Marteinsgarðr) | |Mortensgård (Marteinsgarðr) | ||
|Før 1400 | |Før 1400 | ||
| | | | ||
| Linje 270: | Linje 286: | ||
|- | |- | ||
|Oldbjørgsgård (Oldbjørnsgård?) | |Oldbjørgsgård (Oldbjørnsgård?) | ||
| | | | ||
| | | | ||
|Hadde steinhus | | Lå på [[Øra (Oslo)|Øra]]. Hadde steinhus. | ||
|- | |- | ||
|Pålsgård | |Pålsgård | ||
|1328 | |||
| | | | ||
* [[Pål Eiriksson merkesmann]] | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Saxegården]] | |[[Saxegården]] | ||
|1300-tallet | |1300-tallet | ||
|[[Agmund Saksesson | | | ||
|Oppkalt etter Agmund og Ulvs far Sakse | * [[Agmund Saksesson]] | ||
* [[Ulv Saksesson]] | |||
|Oppkalt etter Agmund og Ulvs far Sakse. Lå ved [[Østre strete]] (nå ved [[Saxegaardsgata]]). | |||
|- | |- | ||
|Skinheimen | |Skinheimen | ||
|ca. 1400 | |ca. 1400 | ||
| | | | ||
| Linje 296: | Linje 311: | ||
| | | | ||
| | | | ||
* [[Pål i Skoghenom]] (fra [[Vestby kommune|Vestby]]?) | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Sluppen (Slupprinn) | |Sluppen (Slupprinn) | ||
|Ca. 1298 | |Ca. 1298 | ||
| | | | ||
* [[Amund Slupp]] | |||
|Lå mellom [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og bakergården | |||
|- | |- | ||
|Skadden | |Skadden | ||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 312: | Linje 326: | ||
|- | |- | ||
|Smidgsård (Smiðsgarðr) | |Smidgsård (Smiðsgarðr) | ||
|Ca. 1300 | |Ca. 1300 | ||
| | | | ||
* Bárðr smíðr, [[Korstog|Jorsalafarer]] | |||
|Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elva. Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389] | |||
|- | |- | ||
|Styfsgård | |Styfsgård | ||
|1457 | |||
| | | | ||
* [[Olaf Hinzesson Styf]] | |||
|Ant. eldre enn første referanse i 1457 | |Ant. eldre enn første referanse i 1457 | ||
|- | |- | ||
|Thorælvagård (Þórelfugarðr) | |Thorælvagård (Þórelfugarðr) | ||
|Ca. 1289 | |Ca. 1289 | ||
|Ragnhild Toralvskone | |Ragnhild Toralvskone | ||
| | |Lå nordøst i byen. | ||
|- | |- | ||
|Tomasgård | |[[Tomasgård (Oslo)|Tomasgård]] | ||
| | |1317 | ||
| | |||
| | | | ||
|Lå rett nord for Hallvardskatedralen. Sist nevnt 1472. | |||
|- | |- | ||
|Torlaksgård | |Torlaksgård | ||
|ca. 1327 | |||
| | | | ||
* Kolbein i Thorlaks garde | |||
* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (1400-tallet) | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Turnen | |Turnen | ||
|Ca. 1310 | |Ca. 1310 | ||
| | | | ||
| Linje 348: | Linje 360: | ||
|- | |- | ||
|Ulvhildagård | |Ulvhildagård | ||
|ca. 1396 | |ca. 1396 | ||
| | | | ||
| Linje 354: | Linje 365: | ||
|- | |- | ||
|Valtaragård | |Valtaragård | ||
|ca. 1329 | |||
| | | | ||
* Arne Ogmundarsson (nevnt 1353) | |||
* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref> | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Vidarsgård (Viðarsgarðr) | |Vidarsgård (Viðarsgarðr) | ||
|Ca. 1289 | |Ca. 1289 | ||
|Vidar, ''gjest'' i [[hird]]en | |Vidar, ''gjest'' i [[hird]]en | ||
| | |Lå nordøst i byen | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
| Linje 375: | Linje 386: | ||
==Handel og produksjon== | ==Handel og produksjon== | ||
{{thumb | {{thumb|Bispegata og Oslo torg 2007.JPG|Stedet hvor [[Oslo torg]] lå. [[Bispegata]] strekker seg ut fra torget, og følger stort sett den gamle [[Bispeallmenningen]]. {{byline|Helge Høifødt}}}} | ||
Handel i byen må ha foregått fra butikker i de enkelte husene, fra sjøboder og på bryggene, og ikke minst på torget. Arkeologiske undersøkelser har kunnet avdekke noen spor etter håndverk i byen. For eksempel vet man fra læravfall og tre skomakerlester som er funnet at det holdt til skomakere på østsiden av Nordre strete, på stedet hvor Oslo gate 6 nå ligger. Det kan se ut til at dette skomakerområdet strakte seg opp til dagens [[Arups gate (Oslo)|Arups gate]]. En slik samlokalisering av håndverkere innen et fag er vanlig i tidlige byer, og ble til tider pålagt ved lov. I [[1352]] bestemte [[Magnus VII Eiriksson]] at alle byens skomakere måtte drive sin virksomhet i | Handel i byen må ha foregått fra butikker i de enkelte husene, fra sjøboder og på bryggene, og ikke minst på torget. Arkeologiske undersøkelser har kunnet avdekke noen spor etter håndverk i byen. For eksempel vet man fra læravfall og tre skomakerlester som er funnet at det holdt til skomakere på østsiden av Nordre strete, på stedet hvor [[Oslo gate 6]] nå ligger. Det kan se ut til at dette skomakerområdet strakte seg opp til dagens [[Arups gate (Oslo)|Arups gate]]. En slik samlokalisering av håndverkere innen et fag er vanlig i tidlige byer, og ble til tider pålagt ved lov. I [[1352]] bestemte [[Magnus VII Eiriksson]] at alle byens skomakere måtte drive sin virksomhet i «[[Myklagard (Oslo)|Myklagard]]», og dette er sannsynligvis området ved Nordre strete. I funn fra en bygård ved Vestre strete er det spor etter mer generell handelsvirksomhet. | ||
Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen. | Andre yrker hadde ikke like klart definerte områder, i det minste ikke noen som har satt så tydelige spor, men man vet fra forskjellige skriftlige kilder og arkeologiske funn at det var konsentrasjoner av visse yrker på visse plasser. Kammakerne hadde et område på Øra, og malerne holdt til ved Clemensallmenningen. | ||
| Linje 387: | Linje 398: | ||
===Laug=== | ===Laug=== | ||
{{thumb|Sko fra Gamlebyen i Oslo 1.JPG|Sko fra middelalderen funnet i Gamlebyen. Utstilt på Historisk museum i Oslo.|Chris Nyborg|2014}} | |||
Som i andre middelalderbyer utviklet det seg også i Oslo et [[laugsvesen]]. Kildene forteller nokså knapt om disse, men tre laug, eller ''gilder'', er kjent: Hellig-Legems gilde, St. Annas gilde og Skomakernes gilde. Disse hadde laugshaller, også kalt ''gildestuer''. | Som i andre middelalderbyer utviklet det seg også i Oslo et [[laugsvesen]]. Kildene forteller nokså knapt om disse, men tre laug, eller ''gilder'', er kjent: Hellig-Legems gilde, St. Annas gilde og Skomakernes gilde. Disse hadde laugshaller, også kalt ''gildestuer''. | ||
Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå. | Hellig-Legems gilde hadde et alter i Hallvardskatedralen. Det er ikke kjent hvor deres laugshall lå. | ||
St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at St. Annas gildestue lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua. | St. Annas gilde hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor. Det ble antagelig stiftet på 1400-tallet, og nevnes første gang i [[1461]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>. De donerte da penger til Olavsklosteret, og fikk tilbake en tomt til gildestue og et alter i Olavskirken. Det er mulig at [[St. Annas gildestue]] lå tett inntil Olavsklosteret, på nordsiden mot Korskirken. Da man først fant restene av Korskirken ble det lansert en teori om at dette var gildestua, men kirken ble senere riktig identifisert. Bygningsrester som senere ble funnet tett opp mot klosteret stemmer med målene som er oppgitt i diplomet fra 1461, så det er sannsynlig at dette var gildestua. | ||
Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der. | Skomakernes gilde hadde på 1400-tallet en tilknytning til Olavsklosteret. Laugshallen er ikke kjent, men som nevnt ovenfor holdt skomakerne til på østsiden av Nordre strete (Oslo gate), og det er naturlig at de hadde sin hall der. | ||
| Linje 402: | Linje 413: | ||
Biskopenes engasjement i verdslige saker ble kanskje mest tydelig under [[Nikolas Arnesson]], krigerbiskopen som ledet [[baglerne]] under slaget mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]] i Oslo i 1197. Hans tid som biskop er preget av at han tok så klart stilling i borgerkrigen. Også konflikten mellom [[Anders Mus]] og slottsherren [[Hans Mule]] (som etterfulgte Mus som biskop) må ha vært merkbar for mange av borgerne. Oslo mistet også sin biskop i en periode, da [[Andres av Oslo|Andres]] ble landsforvist av formynderregjeringen etter [[Magnus Lagabøte]]s død. | Biskopenes engasjement i verdslige saker ble kanskje mest tydelig under [[Nikolas Arnesson]], krigerbiskopen som ledet [[baglerne]] under slaget mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]] i Oslo i 1197. Hans tid som biskop er preget av at han tok så klart stilling i borgerkrigen. Også konflikten mellom [[Anders Mus]] og slottsherren [[Hans Mule]] (som etterfulgte Mus som biskop) må ha vært merkbar for mange av borgerne. Oslo mistet også sin biskop i en periode, da [[Andres av Oslo|Andres]] ble landsforvist av formynderregjeringen etter [[Magnus Lagabøte]]s død. | ||
{{thumb | {{thumb|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg|[[Sigurd Jorsalfare]] ble opprinnelig gravlagt i Hallvardskatedralen. Her hans gravminne i mausoleet på Akershus festning.|Stig Rune Pedersen}} | ||
[[Hallvardskatedralen]] ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] (død [[1130]]), og han ble gravlagt der. Om noe i det hele tatt har vært definert som en domkirke før dette er uklart. Den nye katedralen ble gravplass for flere konger og stormenn, og det er mer sannsynlig at der var der Håkon V og dronning Eufemia ble kronet enn at det var i [[Nidarosdomen]]; mye tyder på at kongen oppholdt seg i Oslo ved tidspunktet for kroningen, og det ble gitt mange gaver i Oslo men ikke noe er kjent i Trondheim. | [[Hallvardskatedralen]] ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] (død [[1130]]), og han ble gravlagt der. Om noe i det hele tatt har vært definert som en domkirke før dette er uklart. Den nye katedralen ble gravplass for flere konger og stormenn, og det er mer sannsynlig at der var der Håkon V og dronning Eufemia ble kronet enn at det var i [[Nidarosdomen]]; mye tyder på at kongen oppholdt seg i Oslo ved tidspunktet for kroningen, og det ble gitt mange gaver i Oslo men ikke noe er kjent i Trondheim. | ||
Oslo hadde to sognekirker: [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Grensene mellom de to sognene er uklare. En ting man vet er at det nevnes sjøboder i Clemenskirkens sogn, men ikke i Korskirkens, så sistnevnte sogn har sannsynligvis ikke gått ned til fjorden. Det finnes også opplysninger om at [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] var sognekirke for [[Bekkelaget]], og da sannsynligvis også for resten av omlandet før for byen. [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] var et kongelig kapell. Vi kjenner også [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]], begge knyttet til klostre, og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] hadde også en egen kirke. | Oslo hadde to sognekirker: [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Grensene mellom de to sognene er uklare. En ting man vet er at det nevnes sjøboder i Clemenskirkens sogn, men ikke i Korskirkens, så sistnevnte sogn har sannsynligvis ikke gått ned til fjorden. Det finnes også opplysninger om at [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]] var sognekirke for [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], og da sannsynligvis også for resten av omlandet før for byen. [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] var et kongelig kapell. Vi kjenner også [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]], begge knyttet til klostre, og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] hadde også en egen kirke. | ||
Det fantes fire klostre tilknyttet Oslo: [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] i Oslofjorden, [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]]. Tilknyttet disse var også andre institusjoner, som [[Laurentiushospitalet]]. Klostrene var også betydelige jordeiere, både i og utenfor byen. | Det fantes fire klostre tilknyttet Oslo: [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] i Oslofjorden, [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]]. Tilknyttet disse var også andre institusjoner, som [[Laurentiushospitalet]]. Klostrene var også betydelige jordeiere, både i og utenfor byen. | ||
| Linje 442: | Linje 453: | ||
Det neste [[slaget i Oslo 1197|slaget]] kom i [[1197]], nå mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]]. Biskop [[Nikolas Arnesson]] ledet baglerhæren, mens [[Sverre Sigurdsson]] ledet en stor hær inn Oslofjorden. Sagaen nevner her flere steder i byen, som Mariakirken, bispegården, Langstretet, Geitrabru og [[Galgeberg (Oslo)|Martestokker]]. Etter dette fulgte flere år med krigsfare mens Sverre satt i byen. Det ble kalt ut [[leidang]], noe som forårsaket protester. [[Bondeopprøret i Viken 1200|Bondeopprøret]] kom i [[1200]]. Bøndene ble etter hard kamp jaget ut av byen, og mange falt da de ble forfulgt. Igjen fortelles det i sagaen om mange steder i byen, som [[Åkeberg|Valkaberg]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og [[Frysja]]. I [[1207]] var det igjen kamper i Oslo, da kong [[Inge II Bårdsson|Inge Bårdsson]] kom til byen. Biskop Niklas hadde igjen samlet baglere, og de hadde tatt [[Filippus Simonsson]] til konge. Sjøslaget sto langt inn i Bjørvika, men selve byen ser ut til å ha blitt spart denne gangen. Biskopen forsøkte etter dette å få til en fredsavtale, og i noen år var Viken et baglerrike med biskopen i Oslo og Filippus i Tunsberg. I [[1218]] kom [[slittungene]] og gjorde slutt på freden, og fiendene skal da ha jaktet på hverandre i byens gater. I [[1221]] skjer noe lignende da [[ribbungene]] kom til Oslo. Det er etter dette igjen roligere, bortsett fra mindre sammenstøt i området. | Det neste [[slaget i Oslo 1197|slaget]] kom i [[1197]], nå mellom [[baglere]] og [[birkebeinere]]. Biskop [[Nikolas Arnesson]] ledet baglerhæren, mens [[Sverre Sigurdsson]] ledet en stor hær inn Oslofjorden. Sagaen nevner her flere steder i byen, som Mariakirken, bispegården, Langstretet, Geitrabru og [[Galgeberg (Oslo)|Martestokker]]. Etter dette fulgte flere år med krigsfare mens Sverre satt i byen. Det ble kalt ut [[leidang]], noe som forårsaket protester. [[Bondeopprøret i Viken 1200|Bondeopprøret]] kom i [[1200]]. Bøndene ble etter hard kamp jaget ut av byen, og mange falt da de ble forfulgt. Igjen fortelles det i sagaen om mange steder i byen, som [[Åkeberg|Valkaberg]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og [[Frysja]]. I [[1207]] var det igjen kamper i Oslo, da kong [[Inge II Bårdsson|Inge Bårdsson]] kom til byen. Biskop Niklas hadde igjen samlet baglere, og de hadde tatt [[Filippus Simonsson]] til konge. Sjøslaget sto langt inn i Bjørvika, men selve byen ser ut til å ha blitt spart denne gangen. Biskopen forsøkte etter dette å få til en fredsavtale, og i noen år var Viken et baglerrike med biskopen i Oslo og Filippus i Tunsberg. I [[1218]] kom [[slittungene]] og gjorde slutt på freden, og fiendene skal da ha jaktet på hverandre i byens gater. I [[1221]] skjer noe lignende da [[ribbungene]] kom til Oslo. Det er etter dette igjen roligere, bortsett fra mindre sammenstøt i området. | ||
Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]–[[1263]] sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[ | Med [[Håkon IV Håkonsson]] på tronen ([[1217]]–[[1263]]) sluttet [[borgerkrigstiden]]. Men Oslo skulle få oppleve et stort slag til før freden senket seg for en periode. [[21. april]] [[1240]] sto [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] mellom Håkon og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Hertugen hadde tatt kongsnavn, og kong Håkon forsøkte å få møtt ham på slagmarken. De møtte hverandre i Oslo. Som da Sverre kjempet i Oslo ble Martestokker og Geitabru viktige kampåsteder. I sagaen kan man følge kampen gjennom byen, fra Martestokker over Geitabru, til Eyrastrete (Østre strete) og Nikolaikirken, Hallvardskirken, Laurentiuskirken (som nå nevnes for første gang), [[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]], Olavsklosteret, Nonneseter og ikke minst den harde kampen om Hallvardskatedralens kirkegård. Vel 300, kanskje opptil 360 mann skal ha falt i slaget, hvilket var et betydelig antall for et slag i Norge i middelalderen. Bare foran Hallvardskatedralen skal 70 mann ha falt, og brua mellom bispeborgen og katedralen falt sammen av tyngden av kampkledde menn. Ved kirkegården endte kampen; hertug Skule innså nederlaget og flyktet. Han skulle nokså kort tid etter møte døde i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. En interessant opplysning man kan trekke ut av sagaen er at byen må være helt åpen. Det er mulig å gjøre motstand ved noen trange punkter, som Geitabru og portene til kirkegården, men det er bare bispeborgen som er befestet – det hadde krigerbiskopen Niklas Arnesson sørget for. | ||
I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[Hallkjell Krøkedans]]. [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep byen]], inntok Kongsgården og kastet Hallkjell i et fangehull, antagelig på [[Isegran]]. Der ble høvedsmannen senere drept. Bispesetet ble brent. [[Andres av Oslo|Biskop Andres]] døde samme år, men vi vet ikke om det skjedde under kampene i bispeborgen eller om han allerede var død da Alv kom til byen. Dette utfallet viste med all tydelighet at byen trengte skikkelige forsvarsverker, og dermed startet planene for bygging av [[Akershus festning]]. Den ble reist i [[1290-åra]], og da [[Håkon V Magnusson]] ble kronet i [[1299]] må den langt på vei ha stått klar, for arkivet var da på festningen. | I [[1287]] manglet byen fortsatt forsvarsverker, og dette ble katastrofalt for kongens høvedsmann [[Hallkjell Krøkedans]]. [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep byen]], inntok Kongsgården og kastet Hallkjell i et fangehull, antagelig på [[Isegran]]. Der ble høvedsmannen senere drept. Bispesetet ble brent. [[Andres av Oslo|Biskop Andres]] døde samme år, men vi vet ikke om det skjedde under kampene i bispeborgen eller om han allerede var død da Alv kom til byen. Dette utfallet viste med all tydelighet at byen trengte skikkelige forsvarsverker, og dermed startet planene for bygging av [[Akershus festning]]. Den ble reist i [[1290-åra]], og da [[Håkon V Magnusson]] ble kronet i [[1299]] må den langt på vei ha stått klar, for arkivet var da på festningen. | ||
| Linje 456: | Linje 467: | ||
[[Christian II]] forsøkte i [[1531]] for siste gang å ta tilbake makten i riket. Han kom da til Oslo, og [[Beleiringen av Akershus 1531|beleiret Akershus]]. Denne gang ser det ut til at byen i stor grad ble spart. Upåvirket kan den ikke ha vært, for det foregikk et høyt spill mellom adel og kirke. I [[1532]] ble [[Hovedøya kloster]] brent; det lå utenfor byen, men brenningen må ha gjort inntrykk på borgerne. Beleiringen endte med forhandlinger og fritt leide til Danmark for Christian II; han endte så opp i 27 års fangenskap. | [[Christian II]] forsøkte i [[1531]] for siste gang å ta tilbake makten i riket. Han kom da til Oslo, og [[Beleiringen av Akershus 1531|beleiret Akershus]]. Denne gang ser det ut til at byen i stor grad ble spart. Upåvirket kan den ikke ha vært, for det foregikk et høyt spill mellom adel og kirke. I [[1532]] ble [[Hovedøya kloster]] brent; det lå utenfor byen, men brenningen må ha gjort inntrykk på borgerne. Beleiringen endte med forhandlinger og fritt leide til Danmark for Christian II; han endte så opp i 27 års fangenskap. | ||
{{thumb | {{thumb|De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|Angrepet i 1567 er avbildet på [[Frederik II]]s sarkofag i Roskilde. Her vises det gamle Oslo før brannene i 1567, 1611 og 1624, men det er usikkert hvor nøyaktig avbildningen av byen er ettersom det er festningen som er hovedmotiv.}} | ||
De siste krigshandlingene i vår periode skjer forsåvidt etter middelalderens slutt, men de påvirker i høyeste grad hva som har blitt bevart av middelalderbyen. Under [[angrepet på Oslo 1567|det svenske angrepet]] i [[1567]] ga [[Christen Munk]], slottsherren på Akershus, ordre om å brenne byen. Borgerne fulgte ordre, og store deler av Oslo brant ned. Før brannen hadde det også vært kamper mellom svenske og danske styrker på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], og det så en tid ut til at borgen ville falle. Brannen fratok svenskene muligheten til å holde byen, og da forsterkninger kom i form av en flåte fra [[Bergen]] måtte svenskene gi opp og trekke seg tilbake. Som en siste avskjedshilsen satte de fyr på det lille som sto igjen av byen. Drøyt et halvt århundre senere skulle det som var bygget opp igjen gå med i den store bybrannen i 1624, og det meste av middelalderens Oslo forsvant under bakken. | De siste krigshandlingene i vår periode skjer forsåvidt etter middelalderens slutt, men de påvirker i høyeste grad hva som har blitt bevart av middelalderbyen. Under [[angrepet på Oslo 1567|det svenske angrepet]] i [[1567]] ga [[Christen Munk]], slottsherren på Akershus, ordre om å brenne byen. Borgerne fulgte ordre, og store deler av Oslo brant ned. Før brannen hadde det også vært kamper mellom svenske og danske styrker på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], og det så en tid ut til at borgen ville falle. Brannen fratok svenskene muligheten til å holde byen, og da forsterkninger kom i form av en flåte fra [[Bergen]] måtte svenskene gi opp og trekke seg tilbake. Som en siste avskjedshilsen satte de fyr på det lille som sto igjen av byen. Drøyt et halvt århundre senere skulle det som var bygget opp igjen gå med i den store bybrannen i 1624, og det meste av middelalderens Oslo forsvant under bakken. | ||
| Linje 471: | Linje 482: | ||
Fattigdom ble et problem i Oslo etterhvert, i hvert fall fra slutten av 1200-tallet av. Dette skyldtes flere faktorer. En var sesongarbeidere som kom til byen, og som store deler av året var uten inntekt. I middelalderen var langt flere yrker enn i dag sesongbetont, blant annet fordi man var avhengig av vann og vannkraft fra elver, eller åpen sjø for all aktiviteten ved havna. Det kom også fattige fra landsbygda som hadde et håp om å finne noe å forsørge seg på i byen, og man hadde borgere som på grunn av skader eller sykdom ikke lenger kunne forsørge seg selv. | Fattigdom ble et problem i Oslo etterhvert, i hvert fall fra slutten av 1200-tallet av. Dette skyldtes flere faktorer. En var sesongarbeidere som kom til byen, og som store deler av året var uten inntekt. I middelalderen var langt flere yrker enn i dag sesongbetont, blant annet fordi man var avhengig av vann og vannkraft fra elver, eller åpen sjø for all aktiviteten ved havna. Det kom også fattige fra landsbygda som hadde et håp om å finne noe å forsørge seg på i byen, og man hadde borgere som på grunn av skader eller sykdom ikke lenger kunne forsørge seg selv. | ||
Den viktigste delen av fattigforsorgen i middelalderen var kirkens forskjellige organisasjoner. Klostrene og sognekirkene kunne bidra med mat, og klostrenes hospitaler ga helsetjenester også til fattige. I forbindelse med enkelte donasjoner og eiendomsoverdragelser ble det satt klausuler om at et kloster skulle dele ut mat på en spesiell dag, f.eks. en helgenfest eller på årsdagen for en persons død. Eksempler på dette er testamentet til fyrst [[Wislaw av Rügen]] fra 1302 der Mariakirken fikk 100 mark for å lese messe for hans sjel og gi mat til femti fattige på årsdagen for hans død, og [[Håkon V Magnusson]]s testamente fra [[1310-åra]] der samme kirke fikk midler til å gi mat til seksti fattige på årsdagen for hans død og brød, smør og en matrett med øl til sju fattige [[Leksikon:kleresi|klerker]]. Vi ser her at også kongen og stormenn tar del i fattigforsorgen, men at det er kirken som får oppdraget og at det gis motytelse i form av bønner for den avdødes sjel. | Den viktigste delen av fattigforsorgen i middelalderen var kirkens forskjellige organisasjoner. Klostrene og sognekirkene kunne bidra med mat, og klostrenes hospitaler ga helsetjenester også til fattige. I forbindelse med enkelte donasjoner og eiendomsoverdragelser ble det satt klausuler om at et kloster skulle dele ut mat på en spesiell dag, f.eks. en helgenfest eller på årsdagen for en persons død. Eksempler på dette er testamentet til fyrst [[Wislaw II av Rügen]] fra 1302 der Mariakirken fikk 100 mark for å lese messe for hans sjel og gi mat til femti fattige på årsdagen for hans død, og [[Håkon V Magnusson]]s testamente fra [[1310-åra]] der samme kirke fikk midler til å gi mat til seksti fattige på årsdagen for hans død og brød, smør og en matrett med øl til sju fattige [[Leksikon:kleresi|klerker]]. Vi ser her at også kongen og stormenn tar del i fattigforsorgen, men at det er kirken som får oppdraget og at det gis motytelse i form av bønner for den avdødes sjel. | ||
==Forvaltning== | ==Forvaltning== | ||
| Linje 489: | Linje 500: | ||
Det var et slitent og redusert Oslo som begynte å brenne [[17. august]] [[1624]]. Herjingen i [[Beleiringen av Akershus 1567|1567]] og den omfattende [[bybrannen i Oslo 1611|bybrannen i 1611]] hadde satt sine spor. Allerede i 1567/1568 hadde man vurdert å flytte byen nærmere Akershus, men det ble ansett som for kostbart. Men i 1624 besemte [[Christian IV]] at nå skulle byen flyttes, og den skulle ha navn etter ham. | Det var et slitent og redusert Oslo som begynte å brenne [[17. august]] [[1624]]. Herjingen i [[Beleiringen av Akershus 1567|1567]] og den omfattende [[bybrannen i Oslo 1611|bybrannen i 1611]] hadde satt sine spor. Allerede i 1567/1568 hadde man vurdert å flytte byen nærmere Akershus, men det ble ansett som for kostbart. Men i 1624 besemte [[Christian IV]] at nå skulle byen flyttes, og den skulle ha navn etter ham. | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo ladegaard.jpg|Oslo Ladegård står over den gamle bispeborgen. Dagens bygning ble reist for [[Karen Toller]].}} | ||
Borgerne i Oslo protesterte, for de hadde sine tomter, og både kjellere og grunnmurer var mange steder brukbare. Men det var til ingen nytte. Noe byggeaktivitet var det, blant annet ved bryggene, men dette ble forbudt. Det gamle byområdet ble lagt ut som [[ladegård]] for Akershus, og stein ble hentet til andre bygninger. Både [[Hallvardskirken]] og [[Oslo bispegård|Bispegården]] sto igjen nokså uskadd. Domkirken ble brukt en periode, inntil en ny kirke var på plass, men etterhvert ble den brutt ned. Mye av steinen gikk med til å lage vei på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Restene av den gamle [[Oslo bispeborg|bispeborgen]] hadde også overlevd, riktignok kraftig ombygd. [[Kristen Mule]] hadde reist en gård der, og ved brannen var det [[Nils Toller den eldre]] som eide den. Denne eiendommen tilhørte ikke området som ble lagt ut som ladegård, men det er nettopp her man finner [[Karen Toller]]s bygning som er kjent som [[Oslo Ladegård]], reist over bispegårdens murer. [[Saxegården]] gikk med i brannen, men dette navnet ble beholdt da man reiste et nytt hus samme sted. Dette har senere blitt erstattet av nybygg fra [[1800-tallet]]. | Borgerne i Oslo protesterte, for de hadde sine tomter, og både kjellere og grunnmurer var mange steder brukbare. Men det var til ingen nytte. Noe byggeaktivitet var det, blant annet ved bryggene, men dette ble forbudt. Det gamle byområdet ble lagt ut som [[ladegård]] for Akershus, og stein ble hentet til andre bygninger. Både [[Hallvardskirken]] og [[Oslo bispegård|Bispegården]] sto igjen nokså uskadd. Domkirken ble brukt en periode, inntil en ny kirke var på plass, men etterhvert ble den brutt ned. Mye av steinen gikk med til å lage vei på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Restene av den gamle [[Oslo bispeborg|bispeborgen]] hadde også overlevd, riktignok kraftig ombygd. [[Kristen Mule]] hadde reist en gård der, og ved brannen var det [[Nils Toller den eldre]] som eide den. Denne eiendommen tilhørte ikke området som ble lagt ut som ladegård, men det er nettopp her man finner [[Karen Toller]]s bygning som er kjent som [[Oslo Ladegård]], reist over bispegårdens murer. [[Saxegården]] gikk med i brannen, men dette navnet ble beholdt da man reiste et nytt hus samme sted. Dette har senere blitt erstattet av nybygg fra [[1800-tallet]]. | ||
| Linje 496: | Linje 507: | ||
==Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo== | ==Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo== | ||
I [[1840-åra]], en tid da [[nasjonalromantikk]]en sto sterkt, dukket det opp et ønske om å gjenfinne middelalderens Oslo. I [[1845]] hadde [[Fortidsminneforeningen]] en vandring i området, men det var ikke mye å se. Man kjente til at Oslo Ladegård og Saxegården hadde lang historie bak seg, men ingenting var synlig av det som hadde stått der før. I bispegården var det bedre forhold, der kunne man se tre rom fra Olavsklosteret. Fransiskanerklosteret visste man også hvor sto, for [[Gamlebyen kirke]] står over den gamle klosterkirken, som brant så sent som i [[1794]]. | Det første forsøket vi kjenner til på å gjenoppdage det gamle Oslo kom i 1810, da biskop [[Frederick Bech]] satte i gang utgravninger i Hallvardskatedralen. Becks motivasjon for dette var at han var tilhenger av norsk uavhengighet, og ønska å finne spor som kunne styrke den nasjonale bevisstheten. Dette må ikke forstås som arkeologiske utgravninger i dagens forstand; i 1810 var arkeologi som forskningsfag knapt nok i startgropa. Vi kjenner ikke resultatene av arbeidet. | ||
I [[1840-åra]], en tid da [[nasjonalromantikk]]en sto sterkt, dukket det igjen opp et ønske om å gjenfinne middelalderens Oslo. I [[1845]] hadde [[Fortidsminneforeningen]] en vandring i området, men det var ikke mye å se. Man kjente til at Oslo Ladegård og Saxegården hadde lang historie bak seg, men ingenting var synlig av det som hadde stått der før. I bispegården var det bedre forhold, der kunne man se tre rom fra Olavsklosteret. Fransiskanerklosteret visste man også hvor sto, for [[Gamlebyen kirke]] står over den gamle klosterkirken, som brant så sent som i [[1794]]. | |||
{{thumb | {{thumb|Gamlebyen Oslo 1860.jpg|Kartet over Gamlebyen fra 1860 viser området slik det var da Nicolaysen kom inn i arbeidet. Det var preget av landbruk, spredt bebyggelse, et jernbaneanlegg som begynte å komme på plass og nesten fullstendig mangel på referanser til middelalderens bygninger.}} | ||
[[Nicolay Nicolaysen]] var den første som gikk systematisk til verks med å samle inn materiale. Han var spesielt opptatt av Hallvardskatedralen, som man ikke engang visste hvor lå. Dette var en bygning av nasjonal interesse, for der lå konger begravet. Gjennombruddet kom under helt vanlig grøftegraving i St. Hallvards stræde. I [[1865]] betalte kommunen for utgravninger der en kunne komme til. Det sto hus over ruinene på den tid, så man fikk bare tak i deler av koret og vestmuren, samt noen bruddstykker på gårdsplasser. Men det var nok til å lage en antydning av en plan over kirken. Nicolaysen gravde også ved bispegården, men måtte være forsiktig så han ikke skadet busker, trær og blomsterbed. Mellom vekstene fant han nok til å få on oversikt over klostergården med korsgang. Olavsklosteret har vist seg å være blant de best bevarte i Norge, rett nok i lav høyde men med en nesten fullstendig grunnplan. Han fant også rester av bispeborgen i en hvelvet kjeller under Ladegården. Her hadde historien gått tapt før Nicolaysen kom, for man trodde at bispeborgen lå noe før for kirken. | [[Nicolay Nicolaysen]] var den første som gikk systematisk til verks med å samle inn materiale. Han var spesielt opptatt av Hallvardskatedralen, som man ikke engang visste hvor lå. Dette var en bygning av nasjonal interesse, for der lå konger begravet. Gjennombruddet kom under helt vanlig grøftegraving i St. Hallvards stræde. I [[1865]] betalte kommunen for utgravninger der en kunne komme til. Det sto hus over ruinene på den tid, så man fikk bare tak i deler av koret og vestmuren, samt noen bruddstykker på gårdsplasser. Men det var nok til å lage en antydning av en plan over kirken. Nicolaysen gravde også ved bispegården, men måtte være forsiktig så han ikke skadet busker, trær og blomsterbed. Mellom vekstene fant han nok til å få on oversikt over klostergården med korsgang. Olavsklosteret har vist seg å være blant de best bevarte i Norge, rett nok i lav høyde men med en nesten fullstendig grunnplan. Han fant også rester av bispeborgen i en hvelvet kjeller under Ladegården. Her hadde historien gått tapt før Nicolaysen kom, for man trodde at bispeborgen lå noe før for kirken. | ||
Nicolaysen begynte også å grave på [[Sørenga]], der han lette etter Mariakirken. Han visste at den måtte ligge mellom Saxegården, elva og sjøen, et nokså stort område. Igjen kom et gjennombrudd ved en tilfeldighet, for eieren av størstedelen av Sørenga, [[Thor Olsen]], hadde funnet grunnmuren til en kirke etter at han kjøpte tomta i [[1821]]. Han hadde også funnet bryggestokker og spor etter hus og gater. Dessverre ble det meste av dette fjernet uten å ha blitt dokumentert. I [[1868]] døde Thor Olsen, og [[Norges Statsbaner]] tok over tomta. Det ble drevet landbruk der, så Nicolaysen fikk ikke grave før etter høstonna, en svært dårlig tid å grave på i Norge. Men selv under disse vanskelige forholdene klarte Nicolaysen ikke bare å finne kirken, han identifiserte også spor etter en tidligere kirke på stedet. Han begynte ut fra de opplysningene han hadde å gjenskape byen, men ettertiden har vist at han tok feil i mangt. Spesielt bommet han på plasseringen av streter og allmenninger. For eksempel identifiserte han [[Oslo gate]] som [[Vestre strete]], men denne gata følger [[Nordre strete]]. | Nicolaysen begynte også å grave på [[Sørenga]], der han lette etter Mariakirken. Han visste at den måtte ligge mellom Saxegården, elva og sjøen, et nokså stort område. Igjen kom et gjennombrudd ved en tilfeldighet, for eieren av størstedelen av Sørenga, kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868), hadde funnet grunnmuren til en kirke etter at han kjøpte tomta i [[1821]]. Han hadde også funnet bryggestokker og spor etter hus og gater. Dessverre ble det meste av dette fjernet uten å ha blitt dokumentert. I [[1868]] døde Thor Olsen, og [[Norges Statsbaner]] tok over tomta. Det ble drevet landbruk der, så Nicolaysen fikk ikke grave før etter høstonna, en svært dårlig tid å grave på i Norge. Men selv under disse vanskelige forholdene klarte Nicolaysen ikke bare å finne kirken, han identifiserte også spor etter en tidligere kirke på stedet. Han begynte ut fra de opplysningene han hadde å gjenskape byen, men ettertiden har vist at han tok feil i mangt. Spesielt bommet han på plasseringen av streter og allmenninger. For eksempel identifiserte han [[Oslo gate]] som [[Vestre strete]], men denne gata følger [[Nordre strete]]. | ||
{{thumb | {{thumb|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}} | ||
Jernbanen krevde mye plass i det gamle Oslo. For arkeologene har dette både pluss- og minussider. Jernbanefundamenter er dype, så mye ble gravd opp og mye ble ødelagt. De pleier også å bli liggende lenge, og deler av det gamle Oslo er fortsatt godt tildekket. Men på plussiden førte jernbaneutbyggingen til at det ikke ble noe omfattende privat bygging og gatenett med tilhørende tjenester i store deler av Gamlebyen; spesielt ble betydelige deler av Sørenga spart. Det er fra dette området vi har fått mest kunnskap, mens grave- og bevaringsforholdene under andre deler av Gamlebyen er langt dårligere. To av de som ble involvert i arbeidet med jernbanen, [[Peter Blix]] og [[August Konow Fleischer]], viste stor interesse for det som ble funnet, og sørget for både dokumentasjon og bevaring. | Jernbanen krevde mye plass i det gamle Oslo. For arkeologene har dette både pluss- og minussider. Jernbanefundamenter er dype, så mye ble gravd opp og mye ble ødelagt. De pleier også å bli liggende lenge, og deler av det gamle Oslo er fortsatt godt tildekket. Men på plussiden førte jernbaneutbyggingen til at det ikke ble noe omfattende privat bygging og gatenett med tilhørende tjenester i store deler av Gamlebyen; spesielt ble betydelige deler av Sørenga spart. Det er fra dette området vi har fått mest kunnskap, mens grave- og bevaringsforholdene under andre deler av Gamlebyen er langt dårligere. To av de som ble involvert i arbeidet med jernbanen, [[Peter Andreas Blix]] og [[August Konow Fleischer]], viste stor interesse for det som ble funnet, og sørget for både dokumentasjon og bevaring. Det ble dessverre ikke fotografert, men Blix tok grundige notater. Blix nevner der at han mente arbeiderne gikk for raskt fram, så man ikke kunne se hva som hørte til «1ste, 2den og 3die bebyggelse». Kommentarene forteller to ting som er interessante fra et arkeologisk synspunkt: For det første at Blix forsto viktigheten ved å ta seg tid under slike utgravninger, og for det andre at han oppfattet at man fant spor etter flere bygningsfaser. Det er noe som mange tidlige utgravningsledere ikke helt fikk med seg. Blix of Fleischer foretok til og med utgravninger på egen bekostning utenfor selve jernbaneområdet. Blix publiserte i [[1879]] sine funn fra Hallvardskatedralen og andre bygninger. Han kunne blant annet fortelle mye om trehusbebyggelsen, der man fant stokker som var skadet av brann og gjenbrukt. Etterhvert kom også [[Johan Meyer]], som hadde grav på Hovedøya, inn i arbeidet. Han tegnet en plan som bidro til å identifisere flere elementer, ikke minst Kongsgården. Han skriver om den som kannikgården, og Nicolaysen kalte den prostegården noe som var et vanlig navn på Kongsgården i den tiden prosten i Mariakirken hadde tilhold der. Dette var to steinhus og en ringmur som Blix hadde funnet tidligere, men ikke kunne identifisere. Med Meyers plan ble det hele tydeligere, og man kunne endelig plassere Kongsgården i landsskapet. Nå ble det også mulig å plassere streter og allmenninger på rett sted. | ||
Utover på [[1900-tallet]] fortsatte utgravningen, gjerne i forbindelse med jernbanearbeider. Noen hus ble etterhvert revet, og man kunne da grave på nye steder. I Ladegårdshagen ble det gravd i [[1903]], og der fant man rester av teglbygninger og en mengde trerenner og tømrede brønner. Det ble også funnet et steinhus, men det viste seg å være fra general Hausmanns manufakturi fra [[1700-tallet]]. Det ble i de neste årene gjort flere oppdagelser. Man fant blant annet rester fra teglproduksjon ved [[Alna]], antagelig den siste fasen til de teglverket som Håkon Magnusson fikk tegl til festningen fra. Under byggingen av den nye [[Geitabru]] ble det også funnet kraftig tømmer som ser ut til å stamme fra den gamle brua, som går igjen i krøniker og sagaer som et viktig strategisk punkt. [[1917]] til [[1919]] ble det igjen gravd i Ladegårdshagen. Det skulle anlegges to jernbanetunneler, så man gravde dypt. I [[1919]] ble det funnet et rom som må ha tilhørt borgen. [[Gerhard Fischer]], som nå hadde blitt den ledende person i granskningen av området, identifiserte det som biskopens kapell. Dette har senere vist seg å være galt, men rommet er fortsatt kjent som [[Bisp Nikolaus' kapell]]. Det dreier seg om et rom i bispeborgens østfløy. Rommet ble flyttet opp på tunneltaket, omkring to meter høyere enn det opprinnelig sto. | Utover på [[1900-tallet]] fortsatte utgravningen, gjerne i forbindelse med jernbanearbeider. Noen hus ble etterhvert revet, og man kunne da grave på nye steder. I Ladegårdshagen ble det gravd i [[1903]], og der fant man rester av teglbygninger og en mengde trerenner og tømrede brønner. Det ble også funnet et steinhus, men det viste seg å være fra general Hausmanns manufakturi fra [[1700-tallet]]. Det ble i de neste årene gjort flere oppdagelser. Man fant blant annet rester fra teglproduksjon ved [[Alna]], antagelig den siste fasen til de teglverket som Håkon Magnusson fikk tegl til festningen fra. Under byggingen av den nye [[Geitabru]] ble det også funnet kraftig tømmer som ser ut til å stamme fra den gamle brua, som går igjen i krøniker og sagaer som et viktig strategisk punkt. [[1917]] til [[1919]] ble det igjen gravd i Ladegårdshagen. Det skulle anlegges to jernbanetunneler, så man gravde dypt. I [[1919]] ble det funnet et rom som må ha tilhørt borgen. [[Gerhard Fischer]], som nå hadde blitt den ledende person i granskningen av området, identifiserte det som biskopens kapell. Dette har senere vist seg å være galt, men rommet er fortsatt kjent som [[Bisp Nikolaus' kapell]]. Det dreier seg om et rom i bispeborgens østfløy. Rommet ble flyttet opp på tunneltaket, omkring to meter høyere enn det opprinnelig sto. | ||
{{thumb | {{thumb|Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG|Minneparkens første del omfattet Hallvardskatedralen.|Helge Høifødt}} | ||
I forbindelse med Christianias 300-årsjubileum i [[1924]] kom en ny giv for arbeidet i Gamlebyen. I dette året ble det forøvrig bestemt at byen skulle få sitt gamle navn tilbake; middelalderens Oslo hadde hele tiden beholdt sitt navn, men nå ble den til Gamlebyen. På Akerhus festning ble den store bymodellen avduket, og her hadde man også en modell som viste ruinene fra middelalderen. På denne tiden ble også grunnlaget for et parkanlegg i området lagt, og i [[1928]] ble planen for [[Minneparken (Oslo)|Minneparken]] godkjent. Dens første del åpnet [[27. mai]] [[1932]]. | I forbindelse med Christianias 300-årsjubileum i [[1924]] kom en ny giv for arbeidet i Gamlebyen. I dette året ble det forøvrig bestemt at byen skulle få sitt gamle navn tilbake; middelalderens Oslo hadde hele tiden beholdt sitt navn, men nå ble den til Gamlebyen. På Akerhus festning ble den store bymodellen avduket, og her hadde man også en modell som viste ruinene fra middelalderen. På denne tiden ble også grunnlaget for et parkanlegg i området lagt, og i [[1928]] ble planen for [[Minneparken (Oslo)|Minneparken]] godkjent. Dens første del åpnet [[27. mai]] [[1932]]. | ||
| Linje 519: | Linje 532: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Amundsen, O. Delphin: | * Amundsen, O. Delphin: «Korskirkesognet i Oslo gamleby», ''St. Hallvard'' 1955 | ||
* Bugge, Alexander: «Oslo i de første to-tre hundre aarene» i ''St. Hallvard'' 1915 | * Bugge, Alexander: «Oslo i de første to-tre hundre aarene» i ''St. Hallvard'' 1915 | ||
* | * Bull, Edv.: ''Kristianias historie'', Bind I: Oslos historie, Kristiania 1922 | ||
* {{Fischer 1950}} | |||
* [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933 | * [[Fischer, Gerhard]]: «St. Anna gildestue - et klubbhus i Oslo fra middelalderen» i ''St. Hallvard'' 1933 | ||
* Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932 | * Hauge, Yngvar: «Bygårder i Håkon V's Oslo» i ''St. Hallvard'' 1932 | ||
* {{Krogstad og Schia 1993}} | |||
* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos torg», ''St. Hallvard'' 1954 | * Løberg, Leif: «Det gamle Oslos torg», ''St. Hallvard'' 1954 | ||
* Løberg, Leif: «Det gamle Oslos gatenett» i ''St. Hallvard'' 1955 | * Løberg, Leif: «Det gamle Oslos gatenett» i ''St. Hallvard'' 1955 | ||
| Linje 529: | Linje 544: | ||
* Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991 | * Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991 | ||
* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]]'', ''[http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&vis=s_b_hakon_herdebrei Håkon Herdebreis saga] | * [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]]'', ''[http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&vis=s_b_hakon_herdebrei Håkon Herdebreis saga] | ||
* | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[Kategori:Middelalderens Oslo| ]] | [[Kategori:Middelalderens Oslo| ]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | [[Kategori:Middelalderen|Oslo]] | ||
{{F2}} | [[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | ||
{{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.9059049|N|10.7688728|Ø}}{{Oslos historie}} | |||