Middelalderens Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

tillegg: takmark.
Ingen redigeringsforklaring
(tillegg: takmark.)
Linje 14: Linje 14:


Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn  og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.
Allerede i middelalderen hadde Oslo et innslag av innvandrere i befolkningen. De dukker til tider opp i kildene. En av de første man hører om var en engelskmann i Oslos havn som i [[1197]] fikk et ublidt møte med [[Sverre Sigurdsson]]s mann Bengeir. Om han var bofast er tvilsomt, men man vet at biskopen hadde både engelskmenn  og tyskere i sin tjeneste. Det fantes også på 1200-tallet en tysker som kunne lage krigsmaskiner i byen. Fra slutten av 1200-tallet vokser antall tyskere, og etter at Hansaen etablerte seg i Oslo ble de et fast innslag. I [[1302]] testamenterte tyskeren Lodver Svarte gaver til Hallvardskirken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>, et tydelig tegn på at han hadde slått seg ned i byen. Vi finner også, noen få år senere, en Sørle fra Gotland (Serlo de Gutteland) som i [[1304]] kom til byen med varer. Da han ble registrert i [[1309]] ble han i stedet kalt Sørle fra Norge (Serlo de Norwagia), og må ha slått seg ned i landet, og da høyst sannsynlig i Oslo siden det var der han drev sin virksomhet<ref>Bugge 1915, s. 16</ref>. Som i Bergen førte konflikter rundt forholdet mellom rettigheter og plikter til strid mellom tyske kjøpmenn og resten av befolkningen, og det ble flere ganger gitt lover for å regulere dette. Man fikk også regler om utlendingers adgang til å drive håndverk.
==Byens takmark==
Byens [[Leksikon:Takmark|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra Tøyenbekken via nordsiden av Valkaberg og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og biskopens Volin.
Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble Etterstad, Ulven, Teisen og Bryn lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88,  s. 447].</ref>


==Gatenettet==
==Gatenettet==
Skribenter
1 271

redigeringer