Midtkammerbygning: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|NHL366 c.jpg|Skisse av midtkammerbygning|Tegning fra ''Norsk historisk leksikon'', 2. opplag, 3. utgave|2004}} {{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Skedsmo Bygdemuse…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|NHL366 c.jpg|Skisse av midtkammerbygning|Tegning fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2. opplag, 3. utgave|2004}} | {{thumb|NHL366 c.jpg|Skisse av midtkammerbygning|Tegning fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2. opplag, 3. utgave|2004}} | ||
{{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Huseby gård på Skedsmo Bygdemuseum]] er en midtkammerbygning i en etasje.|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]]|2011}} | {{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Huseby gård på Skedsmo Bygdemuseum]] er en midtkammerbygning i en etasje.|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]]|2011}} | ||
'''[[Midtkammerbygning]]''' er en bygningstype som ble vanlig i [[Norge]] fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle [[svalgangshus]]ene. Enklere | {{thumb|LonsetlaanaRindal.jpg|Lønsetlåna, hovedbygning på [[Rindal bygdemuseum]]|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]|2007}} | ||
'''[[Midtkammerbygning]]''' er en bygningstype som ble vanlig i [[Norge]] fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle [[svalgangshus]]ene. I byene holdt imidlertid denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Enklere midtkammerbygninger blir kalt '''midtkammerstue'''. | |||
Karakteristisk for disse bygningene er at de består av to separate laftede bygningskropper forbundet med et noe smalere midtparti med hovedinngangen foran på huset. I dette midtpartiet gikk trappen til annen etasje, og bak trappegangen var det gjerne innredet et kammers. | Karakteristisk for disse bygningene er at de består av to separate laftede bygningskropper forbundet med et noe smalere midtparti med hovedinngangen foran på huset. I dette midtpartiet gikk trappen til annen etasje, og bak trappegangen var det gjerne innredet et kammers. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt [[svalgang]]. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. | Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt [[svalgang]]. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. | ||
I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen. | I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen. | ||
== Se også == | |||
* [[Romsdalslån]] | |||
* [[Trønderlån]] | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 18. apr. 2019 kl. 20:12
Midtkammerbygning er en bygningstype som ble vanlig i Norge fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle svalgangshusene. I byene holdt imidlertid denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Enklere midtkammerbygninger blir kalt midtkammerstue.
Karakteristisk for disse bygningene er at de består av to separate laftede bygningskropper forbundet med et noe smalere midtparti med hovedinngangen foran på huset. I dette midtpartiet gikk trappen til annen etasje, og bak trappegangen var det gjerne innredet et kammers.
Fra trappegangen var det gjerne innredet en stuedel i den ene delen, og kjøkken og kammers i den andre. Fra kjøkkenet kom en også inn i kammerset bak trappen i trappeoppgangen.
Ved større bygninger var det gjerne også en egen kjøkkeninngang på gavlsveggen. Midtkammerbygningene er vanlige ved middels store og større gårdsbruk.
På Østlandet var midtkammerstuene forholdsvis brede, og i nyere tid er derfor de store rommene ofte blitt delt. I Trøndelag ble midtkammerstuene bygd smalere, og de fleste værelsene går derfor over hele husets bredde. De var uten vinduer i gavlsveggene, og de ble ofte forlenget, for eksempel med et langkammers og/eller med en treroms kåravdeling, de tradisjonelle trønderlånene.
Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt svalgang. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde.
I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen.