Milda Dorothea Prytz (1891–1977): Forskjell mellom sideversjoner

m
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Milda Prytz  tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918 ([[Ellen Gleditsch]] disputerte i utlandet i 1914). Gleditsch var for øvrig førsteopponent under hennes disputas. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''.  
Milda Prytz  tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918 ([[Ellen Gleditsch]] disputerte i utlandet i 1914). Gleditsch var for øvrig førsteopponent under hennes disputas. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''.  


Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937).  I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.
Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937).  I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.


Prytz skrev en rekke vitenskapelige artikler og bøker innen sitt fagfelt, herunder en mye brukt lærebok i organisk kjemi (sammen med Th. Østerud).
Prytz skrev en rekke vitenskapelige artikler og bøker innen sitt fagfelt, herunder en mye brukt lærebok i organisk kjemi (sammen med Th. Østerud).
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248

redigeringer