Milda Dorothea Prytz (1891–1977): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg|Milda Prytz.|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936.}}

 

'''[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)| Milda Dorothea Prytz]]''' (født 22. april 1891 i Leith i [[Skottland]], død 22. oktober 1977 i [[Oslo]]) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som amanuensis og senere dosent. I 1925 ble hun den femte kvinnen som disputerte for en doktorgrad i Norge. 

Milda Dorothea Prytz  var datter av prest, senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945) |Frederik Prytz]] (1878–1945). Hun var niese av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og  prest og fotograf  [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror). 

Milda Prytz  tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.