Militær rulle: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
<onlyinclude>På framsida av listene står det kva for avdeling (kompani og regiment) det gjeld, med namna på regiments- og kompanisjefen. Neste side har i alle fall på 1700-talet overskrifta «Prima Plana» og har leiinga i avdelinga: sjef og underordna offiserar: alltid kompanisjef og premierløytnant, mens den tredje offisersstillinga, fenrik eller sekondløytnant, i periodar var inntrekt og manglar i rullene.</onlyinclude>
<onlyinclude>På framsida av listene står det kva for avdeling (kompani og regiment) det gjeld, med namna på regiments- og kompanisjefen. Neste side har i alle fall på 1700-talet overskrifta «Prima Plana» og har leiinga i avdelinga: sjef og underordna offiserar: alltid kompanisjef og premierløytnant, mens den tredje offisersstillinga, fenrik eller sekondløytnant, i periodar var inntrekt og manglar i rullene.</onlyinclude>


I listene frå 1600-talet finn ein òg dei nyare [[underoffiser|underoffiserane]] og sambandsfunksjonane [[Leksikon: tambur|tambur]] og [[Leksikon: piper|piper]] (fløyteblåsar) på denne sida. Ut på 1700-talet blir gjerne underoffiserane lista opp på side 3. Resten av lista inneheld soldatane, som òg ser vere kategoriserte. Graden [[gefrider]] (visekorporal) står på 1600-talet rett etter korporalane, men er på 1700-talet påført dei aktuelle soldatane i den løpande lista, til dels med bestemte mellomrom (ca. kvar tiande), noko som kan syne attende til ei form for underorganisering i lag. Tømmermenn, grenaderar og musketerar kan stå blant dei ordinære «gemene» (meinige).
I listene frå 1600-talet finn ein òg dei nyare [[underoffiser|underoffiserane]] og sambandsfunksjonane [[Leksikon: tambur|tambur]] og [[Leksikon: piper|piper]] (fløyteblåsar) på denne sida. Ut på 1700-talet blir gjerne underoffiserane lista opp på side 3. Resten av lista inneheld soldatane, som òg ser vere kategoriserte. Graden [[gefrider]] (visekorporal) står på 1600-talet rett etter [[korporal]]ane, men er på 1700-talet påført dei aktuelle soldatane i den løpande lista, til dels med bestemte mellomrom (ca. kvar tiande), noko som kan syne attende til ei form for underorganisering i lag. Tømmermenn, grenaderar og musketerar kan stå blant dei ordinære «gemene» (meinige).


Underoffiserslista er òg sett opp i nummerrekkjefølgje. Nr 1 var sersjanten eller [[kommandersersjant|kommandersersjanten]], nr 2 var [[Leksikon:Furer|fureren]] og nr 3-5 var korporalane. Desse numra refererer eigentleg til stillingskategoriar i moderne forstand; det kan t.d. stå ein person med høgare grad (offiser) i som korporal i ei slik rulle.
Underoffiserslista er òg sett opp i nummerrekkjefølgje. Nr 1 var sersjanten eller [[kommandersersjant|kommandersersjanten]], nr 2 var [[Leksikon:Furer|fureren]] og nr 3-5 var korporalane. Desse numra refererer eigentleg til stillingskategoriar i moderne forstand; det kan t.d. stå ein person med høgare grad (offiser) i som korporal i ei slik rulle.
Skribenter
95 523

redigeringer