Skribenter
95 108
redigeringer
m (koordinater) |
(lenkefiks) |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Militærhospitalet]]''' på [[Grev Wedels plass]] 1 i [[Oslo]] er en stor tømmerbygning som opprinnelig sto i [[Empirekvartalet]], der man i dag finner [[Regjeringskvartalet]]. Den ble først oppført i 1807 som militærsykehus på eiendommen [[Damløkken (Oslo)|Damløkken]]. Arkitekten var tømmermester [[Johan Raphael Pousette]], som samarbeida med dr.med. [[Jens Bang (lege)|Jens Bang]] og overinspektør Hartvig. Etter rivinga av Empirekvartalet i 1950-åra ble bygningen stående nedpakka i mange år, før den endelig ble gjenoppført i åra 1981 til 1984. | '''[[Militærhospitalet]]''' på [[Grev Wedels plass]] 1 i [[Oslo]] er en stor tømmerbygning som opprinnelig sto i [[Empirekvartalet]], der man i dag finner [[Regjeringskvartalet]]. Den ble først oppført i 1807 som militærsykehus på eiendommen [[Damløkken (Oslo)|Damløkken]]. Arkitekten var tømmermester [[Johan Raphael Pousette]], som samarbeida med dr.med. [[Jens Bang (lege)|Jens Bang]] og overinspektør Hartvig. Etter rivinga av Empirekvartalet i 1950-åra ble bygningen stående nedpakka i mange år, før den endelig ble gjenoppført i åra 1981 til 1984. | ||
Bygningen ble oppført som en upanelt, lafta tømmerbygning med en kort og en lang fløy vinkelrett på hverandre. Tømmeret ble henta fra statens prestegårdsskoger. I 1820-åra tok [[Rikshospitalet]] over bygningen, og det ble da satt på liggende panel og en [[klassisisme|klassisistisk]] portal i kortfløyen. De opprinnelige småruta vinduene ble bytta ut med vinduer med større ruter. Arkitekt ved ombygginga var [[Christian Grosch]], mens bergråd [[ | Bygningen ble oppført som en upanelt, lafta tømmerbygning med en kort og en lang fløy vinkelrett på hverandre. Tømmeret ble henta fra statens prestegårdsskoger. I 1820-åra tok [[Rikshospitalet]] over bygningen, og det ble da satt på liggende panel og en [[klassisisme|klassisistisk]] portal i kortfløyen. De opprinnelige småruta vinduene ble bytta ut med vinduer med større ruter. Arkitekt ved ombygginga var [[Christian H. Grosch]] [[1825]]–[[1826]], mens bergråd [[Christian Ancher Collett]] hadde det overordna ansvaret. Upanelte vegger er fortsatt synlige på innsida, blant annet i hovedtrappa. Der får man et inntrykk av hvordan de utvendige veggene så ut før panel ble satt på. | ||
Fra 1826 til 1863 fungerte bygningen som Rikshospital. Den ble så tatt i bruk av regjeringa som departementskontorer. Deretter flytta blant annet politi og påtalemyndighet inn. Politiet hadde under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] arkiver her, og derfor utførte [[Oslogjengen]] helt mot slutten av krigen en aksjon i bygningen. | Fra 1826 til 1863 fungerte bygningen som Rikshospital. Den ble så tatt i bruk av regjeringa som departementskontorer. Deretter flytta blant annet politi og påtalemyndighet inn. Politiet hadde under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] arkiver her, og derfor utførte [[Oslogjengen]] helt mot slutten av krigen en aksjon i bygningen. |