Minge (navnegård)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Minge | |
|---|---|
| |
| Utsnitt av håndtegnet kart fra 1775 som viser Minge og Mingevannet. | |
| Først nevnt: | ca. år 1390 |
| Sted: | Øvre Tune |
| Sokn: | Tune |
| Fylke: | Østfold |
| Kommune: | Sarpsborg |
| Gnr.: | 13 og 14 |
Minge er en navnegård i tidligere Tune kommune, nå Sarpsborg. Minge ligger på vestsiden av Mingevannet i Øvre Tune og grenser til kommunene Skiptvet og Våler.
Gården stammer trolig fra før folkevandringstiden, og delingen i øvre og nedre Minge hadde allerede i gammelnorsk tid funnet sted. Ingen av de opprinnelige gårdene ble ødegård etter svartedauden, i motsetning til Amdal som ble ryddet i gammelnorsk tid. Amdal ble lagt øde etter svartedauden og deretter lagt under øvre Minge. I årenes løp har antallet bruk Mingegårdene ble delt i variert, i 1865 var det 10 bruk på øvre og 11 på nedre – men ingen av dem i innmarka. De nye brukene var enten deler av ødegården Amdal, eller plasser ryddet i skogen. Etterhvert minsket igjen antallet bruk, og i 1918 var det 15 igjen av de 21 i 1865.
Minge ligger i en sørøsthelling og de to brukene ble i matrikkelutkastet for 1723 beskrevet som lettbrukte gårder som lå i solhellingen. I utkastet hadde gårdene fått numrene 112 og 113.[1]
Eiere
I Rødeboken fortelles at Håkon på Stang og hans kone Margareta ga Tune prestebord 2½ ørtugbol (øb) i «Amdale vider Mingu» og det hadde allerede en part på 1 øb i Minge. I 1436 fant et makeskifte sted der Jon Haraldsøn fikk en part på 7 øb i Minge mot parter i Løken og Skårberg i Spydeberg.[2] En part på fem skinn ble i 1535 overført fra Tune prestebord til Tune kirke,[3] og i 1668 var denne parten likt fordelt på øvre og nedre Minge. Tune kirke beholdt disse partene frem til 1914.
Adelen har også fått sin del av gårdenes inntekter, i 1639 eide Nettelhorst på Holleby ett skippund i nedre Minge, og Peder Bagge til Borregård eide i 1661 øvre Minge. Fra 1668 lå begge gårdene under Holleby, og 31 år senere var oberst Storm eier av begge gårdene. Før 1723 var de solgt videre, øvre Minge til Ingemar Brendemoen og nedre til Fredrik Tøyten (?). Noen få år senere overtok brukerne eiendomsretten til gårdene.
Navnet finnes ikke på et annet sted i Norge, og stammer trolig fra elven Minga, som kan være et gammelt navn på elven som renner ut i Mingeevja og videre ut i Mingevannet. Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne at navnet i Rødeboken ble skrevet Minga, og i diverse diplom og andre dokumenter som Miggo i 1436, Mynghe i 1535, Mynge i 1593, Minnge i 1604 og Minge i 1640, 1667 og 1723.
Gårdsbrukene
Øvre Minge (Sarpsborg gnr 2013)
Gården ble delt i to, et vestre og et østre bruk rundt 1700.
- Øvre Minge, vestre bruk (Sarpsborg gnr 2013/1)
- Øvre Minge, vestre bruk (Sarpsborg gnr 2013/2) fradelt 1849, lagt til Rognerød i 1868
- Amdal (Sarpsborg gnr 2013/4) fradelt 1825
- Nedre Amdal (Sarpsborg gnr 2013/5) fradelt 1871
- Haugen (Sarpsborg gnr 2013/22) (lokalt kjent som Holen), fradelt 1892, lagt til søndre Mingeødegård i 1916.
- Øvre Minge, østre bruk (Sarpsborg gnr 2013/12 og 14)
- Nordre Mingeødegård (Sarpsborg 2013/7 og 10) fradelt 1839 og brukt sammen fra 1876.
- Svensegården (Sarpsborg gnr 2013/13) fradelt i 1864, brukt sammen med søndre Mingeødegård (Sarpsborg gnr 2013/3/5) fra 1916.
Referanser
- ↑ Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0095), 1723-1723, Eksaminasjonsprotokoll. Nr. 112 på denne side 113 på neste
Østfold fylke, Moss, Onsøy, Tune og Veme, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0096), 1723-1723, s. 21b-22a - ↑ Diplomatarium Norvegicum b.II s.541, brev 722.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum b.VIII s.773, brev 727.
Kilder
- Rygh, Oluf: «13. 14. Minge øvre og nedre» i Norske gaardnavne
- Grøndahl, Ulf: «Minge», s. 343 ss i Tune: Gårdshistorie, Tune : Tune kommune, 1980.
Koordinater: 59.39047° N 11.11138° Ø