Skribenter
95 130
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Gruvedrifta ble satt i gang i [[Dunderlandsdalen]], som strekker seg ned til Mo, av [[Dunderland Iron Ore Company]] i 1902. De åpna en nesten 24 km lang jernbanestrekning for å frakte malmen mellom [[Storforshei]] og [[Gullsmedvik]] i 1904. Drifta stoppa i 1908, men var i gang igjen 1928–1931 og 1937–1939. | Gruvedrifta ble satt i gang i [[Dunderlandsdalen]], som strekker seg ned til Mo, av [[Dunderland Iron Ore Company]] i 1902. De åpna en nesten 24 km lang jernbanestrekning for å frakte malmen mellom [[Storforshei]] og [[Gullsmedvik]] i 1904. Drifta stoppa i 1908, men var i gang igjen 1928–1931 og 1937–1939. | ||
I 1946 vedtok [[Stortinget]] å opprette [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana. Dette førte til kraftig vekst på et sted som hadde opplevd stagnasjon etter at gruvedrifta ble oppgitt. Produksjonen kom i gang i 1955. Siden 1989 har det kun blitt produsert stål fra skrapjern på Mo. En annen viktig bedrift ar [[Norsk Koksverk]] i Gullsmedvik nær Mo, som var den viktigste mottakeren av kull fra [[Svalbard]]. Den bedriften ble nedlagt i 1988. Etter nedlegging og nedskjæringer i 1980-åra kom det i gang annen industrivirksomhet i Mo. [[Mo Industripark]] ligger på det tidligere jernverksområdet, og der finner man bedrifter som [[Celsa Armeringsstål]], [[Fesil Rana Metall]] og [[Glencore Manganese Norway]]. Stedet ble også et regionalt senter for store deler av [[Helgeland]], med en rekke arbeidsplasser innen handels- og servicenæring og offentlig tjenesteyting. | I 1946 vedtok [[Stortinget]] å opprette [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana. Dette førte til kraftig vekst på et sted som hadde opplevd stagnasjon etter at gruvedrifta ble oppgitt. Det ble derfor i årene 1946 til 1950 utarbeidet en ny reguleringsplan for Mo i Rana og deler av [[Nord-Rana kommune|Nord-Rana]] av arkitekt [[Preben Krag]]. | ||
Produksjonen kom i gang i 1955. Siden 1989 har det kun blitt produsert stål fra skrapjern på Mo. En annen viktig bedrift ar [[Norsk Koksverk]] i Gullsmedvik nær Mo, som var den viktigste mottakeren av kull fra [[Svalbard]]. Den bedriften ble nedlagt i 1988. Etter nedlegging og nedskjæringer i 1980-åra kom det i gang annen industrivirksomhet i Mo. [[Mo Industripark]] ligger på det tidligere jernverksområdet, og der finner man bedrifter som [[Celsa Armeringsstål]], [[Fesil Rana Metall]] og [[Glencore Manganese Norway]]. Stedet ble også et regionalt senter for store deler av [[Helgeland]], med en rekke arbeidsplasser innen handels- og servicenæring og offentlig tjenesteyting. | |||
Flere statlige virksomheter har også tilhold i Mo i Rana. [[Nasjonalbiblioteket]] etablerte seg der i 1989, og avdelinga i Mo har pr. 2017 litt flere ansatte enn avdelinga i Oslo. Her finner man blant annet Nasjonalbibliotekets store lagerhall i fjellet, der bøker og annet materiale oppbevares sikkert. [[Statens innkrevingssentral]] og [[NRK]]s lisenskontor holder også til i Mo. Andre institusjoner som kan nevnes er [[Helgelandssykehuset Mo i Rana]], en campus tilhørende [[Nord Universitet]] og [[Polarsirkelen videregående skole]]. | Flere statlige virksomheter har også tilhold i Mo i Rana. [[Nasjonalbiblioteket]] etablerte seg der i 1989, og avdelinga i Mo har pr. 2017 litt flere ansatte enn avdelinga i Oslo. Her finner man blant annet Nasjonalbibliotekets store lagerhall i fjellet, der bøker og annet materiale oppbevares sikkert. [[Statens innkrevingssentral]] og [[NRK]]s lisenskontor holder også til i Mo. Andre institusjoner som kan nevnes er [[Helgelandssykehuset Mo i Rana]], en campus tilhørende [[Nord Universitet]] og [[Polarsirkelen videregående skole]]. | ||
Linje 14: | Linje 16: | ||
[[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]] er ei [[korskirke]] fra 1724. Den har blitt ombygd og restaurert flere ganger. På kirkegården finner man blant annet [[russerkirkegården (Rana)|russerkirkegården]], den eneste krigskirkegården for sovjetiske krigsfanger som ble stående intakt etter [[Operasjon Asfalt]] i 1951. | [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]] er ei [[korskirke]] fra 1724. Den har blitt ombygd og restaurert flere ganger. På kirkegården finner man blant annet [[russerkirkegården (Rana)|russerkirkegården]], den eneste krigskirkegården for sovjetiske krigsfanger som ble stående intakt etter [[Operasjon Asfalt]] i 1951. | ||
[[Nordlandsbanen]] stopper på [[Mo stasjon (Rana)|Mo stasjon]], og [[E6]] går tvers gjennom tettstedet. Det er også veiforbindlse til [[Nesna kommune|Nesna]] over fylkesvei 12/17 og til Umbukta i [[Sverige]] over E12. [[Mo i Rana lufthavn Røssvoll] ligger tolv kilometer nordøst for sentrum, og har direktefly til [[Oslo lufthavn Gardermoen]] og [[Trondheim lufthavn Værnes]], samt «melkeruta» som betjener en rekke flyplasser i Nord-Norge. | [[Nordlandsbanen]] stopper på [[Mo stasjon (Rana)|Mo stasjon]], og [[E6]] går tvers gjennom tettstedet. Det er også veiforbindlse til [[Nesna kommune|Nesna]] over fylkesvei 12/17 og til Umbukta i [[Sverige]] over E12. [[Mo i Rana lufthavn Røssvoll]] ligger tolv kilometer nordøst for sentrum, og har direktefly til [[Oslo lufthavn Gardermoen]] og [[Trondheim lufthavn Værnes]], samt «melkeruta» som betjener en rekke flyplasser i Nord-Norge. | ||
Mo i Rana ligger langt inne i landet, bare et par mil fra svenskegrensa. Det er allikevel en havneby, ettersom [[Ranfjorden]] strekker seg inn til Mo, og nesten deler Norge i to. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== |