Molle Cappelen

Molle Cappelen

Foto: Ukjent, faksimile fra Studentene fra 1941 (1966)

Molle Cappelen - egentlig Bergliot Ambrosia - (født Heyerdahl 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo .

Familie

Molle Cappelen var datter av ingeniør Halvor Heyerdahl (1892–1975) og Bergliot Emilie Charlotte Lund Winsnes (1891–1980), og ble gift i 1946 med arkitekt Per Cappelen (1921–1978).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 23. september 1964: utsnitt av artikkel om at ekteparet Molle og Per Cappelen var tildelt Treprisen for 1964.

Molle Heyerdahl tok examen artium i 1941. I 1946 tok hun eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller «Krisekurset», som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Det var kvinnelige studenter ved SAK fra første kull (33% av de uteksaminerte). Blant de mannlige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Per Cappelen, som ble Molle Heyerdahls ektemann samme år.

Molle og Per Cappelen arbeidet først hver for seg, men i 1950 etablerte de felles praksis i Oslo. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes:

• Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953.
• Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959
• Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961)
• Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960
• Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første «naustkirkene» i norsk etterkrigsmodernisme).
• Notodden yrkesskole, Notodden, 1967
• Sauland skule, Hjartdal, 1968
• Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1969, sammen med Harald Ramm Østgaard.
• Rudolf Steinerskolen, Grav gårdsvei 5, Bærum, 1975
• Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975

Ekteparet tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.

I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i Vennersborgveien 17 på Bestum i Oslo.

Ettermæle

Molle Cappelen og ektemannen Per er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I sin artikkel om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon beskriver Wenche Findal ekteparet Molle og Per Cappelen slik som arkitekter (utdrag):

Etter å ha arbeidet hver for seg i noen år etablerte Molle og Per Cappelen felles praksis 1950, og var således blant de første veldrevne “mann-og-kone-praksisene” i det norske arkitektmiljøet. Samarbeidet var så tett at det er vanskelig å skille de to ektefellenes innsats. Deres arbeider er preget av en nøktern byggekunst, hvor modernismens prinsipper og en redelig materialvirkning har vært viktige retningslinjer.

Molle Cappelen og ektemannen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.

Kilder

• Adressebok for Oslo 1955. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
• Adressebok for Oslo 1975/76. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
• Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1941. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller), 1966. Mal:Bokhylla
• Wenche Findal om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon