Per Cappelen
Per Cappelen (født 12. januar 1921 i Kristiania, død 2. desember 1978 i Oslo) var arkitekt. Han hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin kone, Molle Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse, og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Per Cappelen var dessuten professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
Familie
Per Cappelen var sønn av lege Thor Cappelen (1889–1975) og Aagot Cappelen f. Petersen (1882–1972), og ble gift i 1946 med Molle (Bergliot Ambrosia) Heyerdahl (1922-1986).
Liv og virke
Selv om den del kilder, som Norsk biografisk leksikon, oppgir 1922 som fødelsår er det 1921 som er oppgitt i en rekke kilder, inkludert ved dødsfallet og hos gravferdsetaten i Oslo. Han vokste opp på Notodden, der faren var lege.
I 1943 ble han arrestert og satt på Bayer'n den 19. februar, med fangenummer 2198. Han ble løslatt etter nokså kort tid, men det er uklart akkurat når og hva som var bakgrunnen for arrestasjonen.
Per Cappelen tok i 1946 eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller “Krisekurset”, som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Blant de kvinnelige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Molle Heyerdahl, som ble Per Cappelens ektefelle samme år.
Per Cappelen arbeidet ved Gjenreisningskontoret i Sør-Varanger 1946–1947. 1947-1950 var han assistent ved Knut Knutsens arkitektkontor i Oslo. I 1950 etablerte han felles praksis i Oslo med kona. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes:
- Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953.
- Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959
- Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961)
- Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960
- Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første “naustkirkene” i norsk etterkrigsmodernisme).
- Notodden yrkesskole, Notodden, 1967
- Sauland skule, Hjartdal, 1968
- Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1969
- Rudolf Steiner-skolen, Grav Gårdsvei 5, Bærum, 1975
- Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975
Ekteparet Cappelen tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.
I tillegg til egen praksis var Per Cappelen engasjert i undervisning og fagpolitikk. Han var både lærer og sensor ved landets to arkitektskoler, Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim og Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor han ble professor i 1966. Han var formann i Arkitekthøgskolens professorråd 1966–1970, og i skolens høyskoleråd 1975–76. Han var dessuten styremedlem i Oslo Arkitektforening 1951–1952 og viseformann 1959–1960. Cappelen var også en habil tegner, og han var en aktiv fagskribent i arkitektenes fagblader
I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i Vennersborgveien 17 på Bestum i Oslo. Cappelen døde etter et illebefinnende under en skitur i Nordmarka.
Ettermæle
I sin artikkel om kona Molle i Norsk biografisk leksikon beskriver Wenche Findal ekteparet Molle og Per Cappelen slik som arkitekter (utdrag):
| Etter å ha arbeidet hver for seg i noen år etablerte Molle og Per Cappelen felles praksis 1950, og var således blant de første veldrevne “mann-og-kone-praksisene” i det norske arkitektmiljøet. Samarbeidet var så tett at det er vanskelig å skille de to ektefellenes innsats. Deres arbeider er preget av en nøktern byggekunst, hvor modernismens prinsipper og en redelig materialvirkning har vært viktige retningslinjer. | ||
Per Cappelen og kona er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten 4. desember 1978: nekrolog over Per Cappelen (usignert).
- Adressebok for Oslo 1955. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Adressebok for Oslo 1975/76. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Hvem er Hvem 1973.
- Wenche Findal om Per Cappelen i Norsk biografisk leksikon
- Per Cappelen, Gravferdsetaten i Oslo.
- Per Cappelen i Historisk befolkningsregister.