Per Cappelen
Per Cappelen (født 12. januar 1921 i Kristiania, død 2. desember 1978 i Oslo) var arkitekt. Han hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin kone, Molle Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse, og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Per Cappelen var dessuten professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
Familie
Per Cappelen var sønn av lege Thor Cappelen (1889–1975) og Aagot Pettersen (1882–1972), og ble gift i 1946 med Molle (Bergliot Ambrosia) Heyerdahl (1922-1986).
Merk at 1922 oppgis som fødselsår for Per Cappelen i enkelte kilder, blant annet i Norsk biografisk leksikon, men flere samtidige kilder, samt gravferdsetaten i Oslo, benytter 1921, som også er benyttet i herværende artikkel. At han tok examen artium i 1940 underbygger også at 1921 er det korrekte fødselsåret.
Liv og virke
Per Cappelen tok examen artium i 1940. I 1946 tok han eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller “Krisekurset”, som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Blant de kvinnelige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Molle Heyerdahl, som ble Per Cappelens ektefelle samme år.
Per Cappelen arbeidet ved Gjenreisningskontoret i Sør-Varanger 1946–1947. 1947-1950 var han assistent ved Knut Knutsens arkitektkontor i Oslo. I 1950 etablerte han felles praksis i Oslo med kona. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes:
- Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953.
- Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959
- Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961)
- Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960
- Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første “naustkirkene” i norsk etterkrigsmodernisme).
- Notodden yrkesskole, Notodden, 1967
- Sauland skule, Hjartdal, 1968
- Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1969
- Rudolf Steiner-skolen, Grav Gårdsvei 5, Bærum, 1975
- Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975
Ekteparet Cappelen tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.
I tillegg til egen praksis var Per Cappelen engasjert i undervisning og fagpolitikk. Han var både lærer og sensor ved landets to arkitektskoler, Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim og Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor han ble professor i 1966. Han var formann i Arkitekthøgskolens professorråd 1966–1970, og i skolens høyskoleråd 1975–76. Han var dessuten styremedlem i Oslo Arkitektforening 1951–1952 og viseformann 1959–1960. Cappelen var også en habil tegner, og han var en aktiv fagskribent i arkitektenes fagblader
I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i Vennersborgveien 17 på Bestum i Oslo. Cappelen døde etter et illebefinnende under en skitur i Nordmarka.
Ettermæle
I sin artikkel om kona Molle i Norsk biografisk leksikon beskriver Wenche Findal ekteparet Molle og Per Cappelen slik som arkitekter (utdrag):
| Etter å ha arbeidet hver for seg i noen år etablerte Molle og Per Cappelen felles praksis 1950, og var således blant de første veldrevne “mann-og-kone-praksisene” i det norske arkitektmiljøet. Samarbeidet var så tett at det er vanskelig å skille de to ektefellenes innsats. Deres arbeider er preget av en nøktern byggekunst, hvor modernismens prinsipper og en redelig materialvirkning har vært viktige retningslinjer. | ||
Per Cappelen og kona er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten 4. desember 1978: nekrolog over Per Cappelen (usignert).
- Adressebok for Oslo 1955. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Adressebok for Oslo 1975/76. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Hvem er Hvem 1973.
- Wenche Findal om Per Cappelen i Norsk biografisk leksikon
- Per Cappelen, Gravferdsetaten i Oslo