Morgenposten
Morgenposten var ei politisk uavhengig avis som ble gitt ut i Kristiania/Oslo fra 1861 til 1971. Den het opprinnelige Christiania Avertissements-Blad og var et rent annonseorgan, men begynte i 1865 også med nyhetsformidling. Navnet Morgenposten ble undertittel i 1866, da avisa skifta navn til Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad, og fra 1943 var det hovedtittelen. På folkemunne ble den ofte kalt «Sværta», fordi grunnleggeren William Nissons far Andreas Nisson drev skosvertefabrikk i gården der avisa holdt til i Nedre Vollgate 3. Senere holdt avisa også til i Nedre Vollgate 8, der det er satt opp en blå plakett.
Nisson hadde støtte fra flere velstående forretningsfolk i Christiania da han starta opp avisa. Fremst av disse var Fritz Heinrich Frølich, som i likhet med andre bedriftseiere mente at annonseprisene i avisene var for høye, og gjerne ville ha et nytt annonseorgan. De hadde allerede noen år tidligere investert nok til at Nisson kunne kjøpe opp Det Lehmannske Bogtrykkeri fra Jacob Lehmanns enke.
Rundt midten av 1870-åra hadde den blitt landets største avis etter opplagstall, og dette holdt seg et stykke inn på 1900-tallet. Rett før første verdenskrig hadde den falt til tredje plass bak Aftenposten og Arbeiderbladet. Med Thoralf Pryser som redaktør fra 1918 til 1946 ble den ei moderne dagsavis. Fra 1944 kom den også med egen landsutgave.
Etter andre verdenskrig hadde Morgenposten et opplag på over 50 000, men rundt midten av 1960-åra hadde dette falt til rundt 35 000. Den ble i 1967 overtatt av Sverre Munck, som drev den fram til sin død i 1970. Året etter ble avisa nedlagt.
Litteratur og kilder
- Morgenposten i Store norske leksikon.
- Holm, Yngvar: Sværta : Morgenposten – en gang Norges største avis. Utg. Orion. 1999. Mal:Bokhylla.