Mosselukta: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Mosselukten''' er den beryktede lukten fra cellulosefabrikken Peterson & Søn i Moss. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forl...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Mosselukten''' er den beryktede lukten fra cellulosefabrikken [[Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. | '''Mosselukten''' er den beryktede lukten fra cellulosefabrikken [[Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. | ||
Borgermester [[Arne Magnussen]] uttalte engang at «Hittil har ingen dødd av denne lukten, men over tusen mennesker lever av den»<ref>Sitert i Nils E. Øy (red.), ''Bygd og by i Norge – Østfold'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1978</ref> | Borgermester [[Arne Magnussen]] uttalte engang at «Hittil har ingen dødd av denne lukten, men over tusen mennesker lever av den»<ref>Sitert i Frank Berg, «Moss» i Nils E. Øy (red.), ''Bygd og by i Norge – Østfold'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1978, s. 406</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 29. feb. 2008 kl. 09:34
Mosselukten er den beryktede lukten fra cellulosefabrikken Peterson & Søn i Moss. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer.
Borgermester Arne Magnussen uttalte engang at «Hittil har ingen dødd av denne lukten, men over tusen mennesker lever av den»[1]
Referanser
- ↑ Sitert i Frank Berg, «Moss» i Nils E. Øy (red.), Bygd og by i Norge – Østfold, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1978, s. 406