276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Det norske myntverket Kongsberg 2014.JPG|Det norske myntverket på Kongsberg (til 2004 [[Den kongelige mynt]]), [[Hyttegata (Kongsberg)|Hyttegata]] 1, ved enden av [[Nybrua (Kongsberg)|Nybrua]]. | |||
|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
Det moderne norske '''[[myntvesen]]et''' ble oppretta i 1628, da [[Anders Pedersen (myntmester)|Anders Pedersen]] ble utnevnt til myntmester i Norge, med sete i [[Oslo|Christiania]]. Etter flere gjennomganger av myntvesenet i 1684–1685 ble det bestemt at [[Mynten (Oslo)|Mynten]] i Christiania skulle legges ned, og at en ny mynt skulle opprettes på [[Kongsberg]]. [[Peter Grüner (1656–1695)|Peter Grüner]] fikk fortsette som forpakter i Christiania med rett til begrensa utmynting fram til sin død i 1695. | Det moderne norske '''[[myntvesen]]et''' ble oppretta i 1628, da [[Anders Pedersen (myntmester)|Anders Pedersen]] ble utnevnt til myntmester i Norge, med sete i [[Oslo|Christiania]]. Etter flere gjennomganger av myntvesenet i 1684–1685 ble det bestemt at [[Mynten (Oslo)|Mynten]] i Christiania skulle legges ned, og at en ny mynt skulle opprettes på [[Kongsberg]]. [[Peter Grüner (1656–1695)|Peter Grüner]] fikk fortsette som forpakter i Christiania med rett til begrensa utmynting fram til sin død i 1695. | ||
På Kongsberg ble [[Heinrich von Schlanbusch]] første myntmester i 1685. Driften der gikk sin gang til 1806, da [[Kongsberg Sølvverk]] ble nedlagt. Det ble da bestemt at også [[Den kongelige Mynt]] skulle nedlegges så fort den allerede befalte utmyntinga var ferdig. Allerede i 1807 ble det så bestemt at [[Paul Steenstrup]] skulle sette i gang mynten igjen, og [[Johan Georg Prahm]] ble konstituert myntmester. | På Kongsberg ble [[Heinrich von Schlanbusch]] første myntmester i 1685. Driften der gikk sin gang til 1806, da [[Kongsberg Sølvverk]] ble nedlagt. Det ble da bestemt at også [[Den kongelige Mynt]] skulle nedlegges så fort den allerede befalte utmyntinga var ferdig. Allerede i 1807 ble det så bestemt at [[Paul Steenstrup]] skulle sette i gang mynten igjen, og [[Johan Georg Prahm]] ble konstituert myntmester. | ||
Den gang mynten var i Christiania hadde man en mynt- og bergtiendeskriver som alltid skulle være til stede ved smelting og utmynting. I 1680 fikk man så en myntskriver, mens stillingen som bergtiendeskriver ble utskilt og fjerna fra Mynten. Denne stillingen ble ikke opprettholdt da Mynten flytta til Kongsberg. I 1729 ble det klargjort at myntmesteren var underlagt [[Rentekammeret]], [[Overbergamtet]] og Generalinspektøren. Utmynting skulle skje i [[myntguardein]]ens nærvær, og myntene skulle overleveres til myntkassereren. Instruksen inneholdt en rekke bestemmelser om hvordan det skulle føres tilsyn med Mynten. Det er en grunn til at regelen kom i 1729. To år tidligere hadde nemlig myntmester [[ | Den gang mynten var i Christiania hadde man en mynt- og bergtiendeskriver som alltid skulle være til stede ved smelting og utmynting. I 1680 fikk man så en myntskriver, mens stillingen som bergtiendeskriver ble utskilt og fjerna fra Mynten. Denne stillingen ble ikke opprettholdt da Mynten flytta til Kongsberg. I 1729 ble det klargjort at myntmesteren var underlagt [[Rentekammeret]], [[Overbergamtet]] og Generalinspektøren. Utmynting skulle skje i [[myntguardein]]ens nærvær, og myntene skulle overleveres til myntkassereren. Instruksen inneholdt en rekke bestemmelser om hvordan det skulle føres tilsyn med Mynten. Det er en grunn til at regelen kom i 1729. To år tidligere hadde nemlig myntmester [[Henrik Christoffer Meyer]] blitt tatt for underslag av et parti kobber. Han ble først dømt til døden, men ble benåda til livsvarig slaveri på [[Akershus festning]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/umk/blanding/mey_skje.html Myntmester Henrik Christofer Meyers skjebne] på Myntkabinettets elektroniske utstilling.</ref> For å unngå at dette gjentok seg ble Mynten fra 1727 til 1729 styrt av en kommisjon, og det nye regelverket kom på plass. | ||
Da Norge ble selvstendig i 1814 ble Den kongelige Mynt på Kongsberg underlagt [[Finansdepartementet]]. I 1962 ble det overført til [[Norges Bank]]. I 2001 ble så Mynten utskilt som eget aksjeselskap, med Norges Bank som eneeier, og i 2003 ble det solgt til [[Samlerhuset AS|Samlerhuset]] og [[Suomen Rahapaja]]. Navnet ble i 2004 endra til [[Det Norske Myntverket|Det Norske Myntverket AS]]. | Da Norge ble selvstendig i 1814 ble Den kongelige Mynt på Kongsberg underlagt [[Finansdepartementet]]. I 1962 ble det overført til [[Norges Bank]]. I 2001 ble så Mynten utskilt som eget aksjeselskap, med Norges Bank som eneeier, og i 2003 ble det solgt til [[Samlerhuset AS|Samlerhuset]] og [[Suomen Rahapaja]]. Navnet ble i 2004 endra til [[Det Norske Myntverket|Det Norske Myntverket AS]]. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
* [[Anders Pedersen (myntmester)|Anders Pedersen]], 1643–. | * [[Anders Pedersen (myntmester)|Anders Pedersen]], 1643–. | ||
* [[ | * [[Peter Grüner (d. 1650)|Peder Grüner]], –1650. | ||
* [[Frederik Grüner (1618–1674)|Frederik Grüner]], 1651–1674. | * [[Frederik Grüner (1618–1674)|Frederik Grüner]], 1651–1674. | ||
* [[Peter Grüner (1656–1695)|Peter Grüner]], 1674–1686; fortsatte som forpakter til 1695. | * [[Peter Grüner (1656–1695)|Peter Grüner]], 1674–1686; fortsatte som forpakter til 1695. | ||
| Linje 41: | Linje 43: | ||
==Myntskriver== | ==Myntskriver== | ||
* [[Mathias Stub]], 1680–1686. | * [[Mathias Stub (d. 1696)|Mathias Stub]], 1680–1686. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
* {{Weidling 2000}}. | * {{Weidling 2000}}. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Mynt]] | [[Kategori:Mynt]] | ||
[[ | [[Kategori:Offentlig sektor]] | ||