Myntvesen
Det moderne norske myntvesenet ble oppretta i 1628, da Anders Pedersen ble utnevnt til myntmester i Norge, med sete i Christiania. Etter flere gjennomganger av myntvesenet i 1684–1685 ble det bestemt at Mynten i Christiania skulle legges ned, og at en ny mynt skulle opprettes på Kongsberg. Peter Grüner fikk fortsette som forpakter i Christiania med rett til begrensa utmynting fram til sin død i 1695.
På Kongsberg ble Heinrich von Schlanbusch første myntmester i 1685. Driften der gikk sin gang til 1806, da Kongsberg Sølvverk ble nedlagt. Det ble da bestemt at også Den kongelige Mynt skulle nedlegges så fort den allerede befalte utmyntinga var ferdig. Allerede i 1807 ble det så bestemt at Paul Steenstrup skulle sette i gang mynten igjen, og Johan Georg Prahm ble konstituert myntmester.
Den gang mynten var i Christiania hadde man en mynt- og bergtiendeskriver som alltid skulle være til stede ved smelting og utmynting. I 1680 fikk man så en myntskriver, mens stillingen som bergtiendeskriver ble utskilt og fjerna fra Mynten. Denne stillingen ble ikke opprettholdt da Mynten flytta til Kongsberg. I 1729 ble det klargjort at myntmesteren var underlagt Rentekammeret, Overbergamtet og Generalinspektøren. Utmynting skulle skje i myntguardeinens nærvær, og myntene skulle overleveres til myntkassereren. Instruksen inneholdt en rekke bestemmelser om hvordan det skulle føres tilsyn med Mynten. Det er en grunn til at regelen kom i 1729. To år tidligere hadde nemlig myntmester Henrik Christoffer Meyer blitt tatt for underslag av et parti kobber. Han ble først dømt til døden, men ble benåda til livsvarig slaveri på Akershus festning.[1] For å unngå at dette gjentok seg ble Mynten fra 1727 til 1729 styrt av en kommisjon, og det nye regelverket kom på plass.
Da Norge ble selvstendig i 1814 ble Den kongelige Mynt på Kongsberg underlagt Finansdepartementet. I 1962 ble det overført til Norges Bank. I 2001 ble så Mynten utskilt som eget aksjeselskap, med Norges Bank som eneeier, og i 2003 ble det solgt til Samlerhuset og Suomen Rahapaja. Navnet ble i 2004 endra til Det Norske Myntverket AS.
Embeter i myntvesenet
I oversikten er ikke myntguardeiner og tekniske stillinger tatt med. Perioden etter 1814 er foreløpig ikke dekka.
Myntmester i Christiania
- Anders Pedersen, 1643–.
- Peder Grüner, –1650.
- Frederik Grüner, 1651–1674.
- Peter Grüner, 1674–1686; fortsatte som forpakter til 1695.
Myntmester på Kongsberg
- Heinrich von Schlanbusch, 1685–1686.
- Werner Zacharias Køpp, 1686.
- Henning Christoffer Meyer, 1687–1719.
- Henrik Christoffer Meyer, (1716)1719–1727.
- Kommisjon, 1727–1729.
- Nicolai Bernhard Fuchs, 1729–1735.
- Kommisjon, 1735–1737.
- Truels Andersen Lyng, 1737–1769.
- Johan Henrik Madelung, 1769–1775.
- Henrik Jacob Arnold Branth, 1775–1796.
- Johan Georg Madelung, 1797–1806.
Mynt- og bergtiendeskriver
- Peder Jessen d.e., 1649–1670.
- Peder Jessen d.y., 1670–1677.
- Axel Pedersen And, 1677–1679.
- Jørgen Bay, 1679–
Myntskriver
- Mathias Stub, 1680–1686.
Referanser
- ↑ Myntmester Henrik Christofer Meyers skjebne på Myntkabinettets elektroniske utstilling.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.