Myrslått: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Stavenes 53.jpg|Olav T. Nybu på Nybu (Bykle gnr 16/10), slår med stuttorv, antakelig på en myrslåtte.|Fra Torleiv T. Stavenes, trykt i ''Heimar og folk i Bykle'', 200…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stavenes 53.jpg|Olav T. Nybu på [[Nybu (Bykle gnr 16/10)]], slår med stuttorv, antakelig på en myrslåtte.|Fra Torleiv T. Stavenes, trykt i ''[[Heimar og folk i Bykle]]'', 2006, b. 5 s. 99.|1946?}} | {{thumb|Stavenes 53.jpg|Olav T. Nybu på [[Nybu (Bykle gnr 16/10)]], slår med stuttorv, antakelig på en myrslåtte.|Fra Torleiv T. Stavenes, trykt i ''[[Heimar og folk i Bykle]]'', 2006, b. 5 s. 99.|1946?}} | ||
'''[[Myrslått]]''' var vanlig over hele landet, og var en del av utmarkslåtten for å sikre vinterfôr til dyra. Den årlige slåingen av myrene gjorde dem åpne og med bare første års vegetasjon. | '''[[Myrslått]]''' var vanlig over hele landet, og var en del av utmarkslåtten for å sikre vinterfôr til dyra. Den årlige slåingen av myrene gjorde dem åpne, med stort biologiks mangfold og med bare lav første års vegetasjon. | ||
Utmarksslåtten avtok fra slutten av 1800-tallet og var de fleste steder avsluttet i første halvdel av 1900-tallet. | Utmarksslåtten avtok fra slutten av 1800-tallet og var de fleste steder avsluttet i første halvdel av 1900-tallet. | ||
Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 15:01
Myrslått var vanlig over hele landet, og var en del av utmarkslåtten for å sikre vinterfôr til dyra. Den årlige slåingen av myrene gjorde dem åpne, med stort biologiks mangfold og med bare lav første års vegetasjon.
Utmarksslåtten avtok fra slutten av 1800-tallet og var de fleste steder avsluttet i første halvdel av 1900-tallet.
Myrslåtten påvirket myrene, men endret dem ikke fundamentalt eller ødela dem. Den største trusselen mot slåttemyrene er opphør av tradisjonell bruk, og med påfølgende gjengroing. På myrflatene går dette relativt sakte, og den største endringen er ofte at myroverflata blir mer kupert eller tuete. I myrkantene skjer endringene raskere, da busker og kratt brer seg utover.
Da det i dag har gått mange tiår siden slått av myrene opphørte de fleste stedene, har gjengroingen kommet langt, særlig i lavereliggende områder. I nord og i høyereliggende områder er det fremdeles store arealer med åpne slåttemyrer.