Nåtlerske: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(rettelse)
(la til litt. Har litt til.)
Linje 1: Linje 1:
En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 "Nåtle" på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Arbeidet som nåtlersken utfører kalles nåtling, og norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>"Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref>  
En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 "Nåtle" på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Arbeidet som nåtlersken utfører kalles nåtling, og norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>"Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref>  


Nåtling var særlig et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)», men det er ikke tydelig om dette betyr at å jobbe som nåtler også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036615017926/ Klaus Owe folketelling 1910]</ref>
Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av folketellinga 1910 at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)», men det er ikke tydelig om dette betyr at å jobbe som nåtler også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036615017926/ Klaus Owe folketelling 1910]</ref>
 
==Hva innbefatta arbeidet==
Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref>
 
==Industrialisering==
Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker.
Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i ''Haandverk i hjemmet'' fra 1906 at nåtling er vanskelig ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/bok/HF/HF-13325?pos=113 Flere forfattere. ''Haandverk i hjemmet'' Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.]</ref>  


I romanen ''Sult'' av [[Knut Hamsun]] møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien
I romanen ''Sult'' av [[Knut Hamsun]] møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien
Linje 18: Linje 25:


[[Kategori:Skoproduksjon]]
[[Kategori:Skoproduksjon]]
[[Kategori:Yrker]]

Sideversjonen fra 13. jan. 2011 kl. 10:45

En nåtler eller nåtlerske jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Ordet kommer fra tysk nadeln avledet av Nadel som betyr nål.[1] Arbeidet som nåtlersken utfører kalles nåtling, og norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir nåtlearbeider(ske), nåtlejomfru og nåtlepike som synonymer for nåtlerske.[2]

Ifølge boka Det gamle skomakeri var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.[3] Likevel framgår det av folketellinga 1910 at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.[4] Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)», men det er ikke tydelig om dette betyr at å jobbe som nåtler også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.[5]

Hva innbefatta arbeidet

Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.[6]

Industrialisering

Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.[7] Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i Haandverk i hjemmet fra 1906 at nåtling er vanskelig ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.[8]

I romanen Sult av Knut Hamsun møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien

Han stanset med ett. Vi gav oss begge til å stirre på hverandre.

- En liten skilling til melk! Sa han endelig og la hodet på siden. Se så, nu stod jeg godt i det! Jeg famlet i lommene og sa: - Til melk ja! Hm. Det er smått med penger i disse tider og jeg vet ikke hvor trengende de kan være. - Jeg har ikke spist siden i går i Drammen, sa mannen; jeg eier ikke en øre og jeg har ikke fått arbeid ennå. - Er De håndtverker? - Ja jeg er nåtler. - Hvilket? - Nåtler. Forresten kan jeg også gjøre sko. - Det forandrer saken, sa jeg. De får vente her i noen minutter så skal jeg gå etter litt penger til Dem, noen øre.[9]

Referanser

  1. ↑ "Nåtle" på Ordnett.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
  2. ↑ "Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.
  3. ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
  4. ↑ Damer og Menn. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.
  5. ↑ Klaus Owe folketelling 1910
  6. ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
  7. ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
  8. ↑ Flere forfattere. Haandverk i hjemmet Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.
  9. ↑ Utdrag fra Sult på minvei.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nåtlerske&oldid=186182»