Nåtlerske: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(satt inn bilde)
Linje 1: Linje 1:
En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 "Nåtle" på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>"Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>
[[Fil:Nåtlersker.jpg|thumb|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 "Nåtle" på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>"Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>


Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00101&gardpostnr=26&personpostnr=90&merk=90#ovre Folketelling 1910]</ref> og i skomakerverksted.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01103&gardpostnr=6425&personpostnr=28271&merk=28271#ovre Folketelling 1900]</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som "Notlerske i hjemmet".<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00101&gardpostnr=771&personpostnr=3663&merk=3663#ovre Folketelling 1900.]</ref>  
Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00101&gardpostnr=26&personpostnr=90&merk=90#ovre Folketelling 1910]</ref> og i skomakerverksted.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01103&gardpostnr=6425&personpostnr=28271&merk=28271#ovre Folketelling 1900]</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som "Notlerske i hjemmet".<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00101&gardpostnr=771&personpostnr=3663&merk=3663#ovre Folketelling 1900.]</ref>  

Sideversjonen fra 25. sep. 2012 kl. 10:09

Nåtlersker ved Trondhjems Skofabrik A/S. Foto:Schrøder

En nåtler eller nåtlerske jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en nåtling, og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også nåtling. Ordet kommer fra tysk nadeln avledet av Nadel som betyr nål.[1] Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir nåtlearbeider(ske), nåtlejomfru og nåtlepike som synonymer for nåtlerske.[2] Idag brukes særlig den maskuline formen nåtler som betegnelse på dem som har denne jobben.[3]

Ifølge boka Det gamle skomakeri var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.[4] Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.[5] Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,[6] og i skomakerverksted.[7] Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i Fredrikshald i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som "Notlerske i hjemmet".[8]

Hva innbefatta arbeidet

Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.[9]

Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.[10]

Industrialisering

Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.[11] Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i Haandverk i hjemmet fra 1906 at nåtling er vanskelig ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.[12]

I romanen Sult av Knut Hamsun møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien

Han stanset med ett. Vi gav oss begge til å stirre på hverandre.

- En liten skilling til melk! Sa han endelig og la hodet på siden. Se så, nu stod jeg godt i det! Jeg famlet i lommene og sa: - Til melk ja! Hm. Det er smått med penger i disse tider og jeg vet ikke hvor trengende de kan være. - Jeg har ikke spist siden i går i Drammen, sa mannen; jeg eier ikke en øre og jeg har ikke fått arbeid ennå. - Er De håndtverker? - Ja jeg er nåtler. - Hvilket? - Nåtler. Forresten kan jeg også gjøre sko. - Det forandrer saken, sa jeg. De får vente her i noen minutter så skal jeg gå etter litt penger til Dem, noen øre.[13]

Referanser

  1. ↑ "Nåtle" på Ordnett.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
  2. ↑ "Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.
  3. ↑ Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008.
  4. ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
  5. ↑ Damer og Menn. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.
  6. ↑ Folketelling 1910
  7. ↑ Folketelling 1900
  8. ↑ Folketelling 1900.
  9. ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
  10. ↑ Klaus Owe folketelling 1910
  11. ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
  12. ↑ Flere forfattere. Haandverk i hjemmet Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.
  13. ↑ Utdrag fra Sult på minvei.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nåtlerske&oldid=289358»