Nåtlerske
En nåtler eller nåtlerske jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Ordet kommer fra tysk nadeln avledet av Nadel som betyr nål.[1] Arbeidet som nåtlersken utfører kalles nåtling, og norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir nåtlearbeider(ske), nåtlejomfru og nåtlepike som synonymer for nåtlerske.[2]
Ifølge boka Det gamle skomakeri var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.[3] Likevel framgår det av folketellinga 1910 at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.[4] Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)», men det er ikke tydelig om dette betyr at å jobbe som nåtler også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.[5]
Hva innbefatta arbeidet
Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.[6]
Industrialisering
Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.[7] Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i Haandverk i hjemmet fra 1906 at nåtling er vanskelig ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.[8]
I romanen Sult av Knut Hamsun møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien
| Han stanset med ett. Vi gav oss begge til å stirre på hverandre.
- En liten skilling til melk! Sa han endelig og la hodet på siden. Se så, nu stod jeg godt i det! Jeg famlet i lommene og sa: - Til melk ja! Hm. Det er smått med penger i disse tider og jeg vet ikke hvor trengende de kan være. - Jeg har ikke spist siden i går i Drammen, sa mannen; jeg eier ikke en øre og jeg har ikke fått arbeid ennå. - Er De håndtverker? - Ja jeg er nåtler. - Hvilket? - Nåtler. Forresten kan jeg også gjøre sko. - Det forandrer saken, sa jeg. De får vente her i noen minutter så skal jeg gå etter litt penger til Dem, noen øre.[9] | ||
Referanser
- ↑ "Nåtle" på Ordnett.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
- ↑ "Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Damer og Menn. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.
- ↑ Klaus Owe folketelling 1910
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Flere forfattere. Haandverk i hjemmet Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.
- ↑ Utdrag fra Sult på minvei.no. Oppsøkt 4. januar 2011.