Nakkholmen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Nakkholmen''', tidligere ''Nakholmen'', er ei øy på 145 dekar i Oslofjorden. Den ligger kort vei fra Bygdøy, og har Lindøya som nærmeste nabo. Navnet kommer ifølge ''[...) |
(+ bilde, utplukk og F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nakkholmen''', tidligere ''Nakholmen'', er ei øy på 145 dekar i [[Oslofjorden]]. Den ligger kort vei fra [[Bygdøy]], og har [[Lindøya]] som nærmeste nabo. | <onlyinclude>{{thumb|Nakhholmen fra vest.JPG|Nakkholmen sett fra vest|Helge Høifødt}} | ||
'''[[Nakkholmen]]''', tidligere ''Nakholmen'', er ei øy på 145 dekar i [[Oslofjorden]]. Den ligger kort vei fra [[Bygdøy]], og har [[Lindøya]] som nærmeste nabo. | |||
Navnet kommer ifølge ''[[Oslo byleksikon]]'' og ''[[Norske Gaardnavne]]'' fra [[norrønt]] ''nakki'', «høyde». Det ble lenge skrevet Nakholmen, men offisiell skrivemåte er nå Nakkholmen. Denne skrivemåten gjengir den lokale uttalen med kort ''a''. Den gamle skrivemåten brukes fortsatt av mange, blant annet av [[Nakholmen Vel]]. | Navnet kommer ifølge ''[[Oslo byleksikon]]'' og ''[[Norske Gaardnavne]]'' fra [[norrønt]] ''nakki'', «høyde». Det ble lenge skrevet Nakholmen, men offisiell skrivemåte er nå Nakkholmen. Denne skrivemåten gjengir den lokale uttalen med kort ''a''. Den gamle skrivemåten brukes fortsatt av mange, blant annet av [[Nakholmen Vel]]. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
I [[middelalderen]] tilhørte Nakkholmen [[Hovedøya kloster]]. Den ble sammen med resten av klosterets gods overtatt av kronen i [[1532]]. | I [[middelalderen]] tilhørte Nakkholmen [[Hovedøya kloster]]. Den ble sammen med resten av klosterets gods overtatt av kronen i [[1532]]. | ||
Da [[Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] rykket fram mot Oslo måtte han trekke soldatene bak Nakkholmen da artilleriet på [[Akershus festning]] åpnet ild. Svenske soldater som falt i angrepet skal ha blitt gravlagt på øya. Under [[Napoleonskrigene]] ble det bygget en konstruksjon som inngikk i et optisk telegrafkjede på øya. Den skulle brukes til å varsle om fremmede skip som var på vei mot byen. | Da [[Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] rykket fram mot Oslo måtte han trekke soldatene bak Nakkholmen da artilleriet på [[Akershus festning]] åpnet ild. Svenske soldater som falt i angrepet skal ha blitt gravlagt på øya. Under [[Napoleonskrigene]] ble det bygget en konstruksjon som inngikk i et optisk telegrafkjede på øya. Den skulle brukes til å varsle om fremmede skip som var på vei mot byen.</onlyinclude> | ||
Nakkholmen ble fra [[1823]] bortfestet for ti år av gangen. Bakermester [[Hans Fridtz]] ryddet i [[1843]] en gård der, med hovedbygning der velhuset når står. I [[1850-åra]] ble det åpnet et gartneri. Et toetasjers tømmerhus på sørside av Nakkholmen ble reist i [[1865]], og er fremdeles det eneste huset på øya med rett til å ha gjerde. I [[1874]] ble det hentet mye stein fra svabergene på vestsida til byggingen av [[Dyna fyr]]. Fyrlykta på Nakkholmen ble satt opp i [[1898]]. Fra [[1918]] til [[1952]] holdt [[Aarseths Skibsbyggeri]] til på nordsida av Nakkholmen. | Nakkholmen ble fra [[1823]] bortfestet for ti år av gangen. Bakermester [[Hans Fridtz]] ryddet i [[1843]] en gård der, med hovedbygning der velhuset når står. I [[1850-åra]] ble det åpnet et gartneri. Et toetasjers tømmerhus på sørside av Nakkholmen ble reist i [[1865]], og er fremdeles det eneste huset på øya med rett til å ha gjerde. I [[1874]] ble det hentet mye stein fra svabergene på vestsida til byggingen av [[Dyna fyr]]. Fyrlykta på Nakkholmen ble satt opp i [[1898]]. Fra [[1918]] til [[1952]] holdt [[Aarseths Skibsbyggeri]] til på nordsida av Nakkholmen. | ||
Sideversjonen fra 7. mar. 2009 kl. 23:03
Nakkholmen, tidligere Nakholmen, er ei øy på 145 dekar i Oslofjorden. Den ligger kort vei fra Bygdøy, og har Lindøya som nærmeste nabo.
Navnet kommer ifølge Oslo byleksikon og Norske Gaardnavne fra norrønt nakki, «høyde». Det ble lenge skrevet Nakholmen, men offisiell skrivemåte er nå Nakkholmen. Denne skrivemåten gjengir den lokale uttalen med kort a. Den gamle skrivemåten brukes fortsatt av mange, blant annet av Nakholmen Vel.
I middelalderen tilhørte Nakkholmen Hovedøya kloster. Den ble sammen med resten av klosterets gods overtatt av kronen i 1532.
Da Karl XII under det første Norgesfelttoget i 1716 rykket fram mot Oslo måtte han trekke soldatene bak Nakkholmen da artilleriet på Akershus festning åpnet ild. Svenske soldater som falt i angrepet skal ha blitt gravlagt på øya. Under Napoleonskrigene ble det bygget en konstruksjon som inngikk i et optisk telegrafkjede på øya. Den skulle brukes til å varsle om fremmede skip som var på vei mot byen.
Nakkholmen ble fra 1823 bortfestet for ti år av gangen. Bakermester Hans Fridtz ryddet i 1843 en gård der, med hovedbygning der velhuset når står. I 1850-åra ble det åpnet et gartneri. Et toetasjers tømmerhus på sørside av Nakkholmen ble reist i 1865, og er fremdeles det eneste huset på øya med rett til å ha gjerde. I 1874 ble det hentet mye stein fra svabergene på vestsida til byggingen av Dyna fyr. Fyrlykta på Nakkholmen ble satt opp i 1898. Fra 1918 til 1952 holdt Aarseths Skibsbyggeri til på nordsida av Nakkholmen.
Landsbruksdepartementet tillot fra 1923 bygging av hytter på øya. Innlagt strøm og vann fra det kommunale nettet kom i 1950-åra. Det er pr 2009 182 hytter på Nakkholmen. Det er ikke tillatt å utvide disse, og det har jevnlig blitt fattet rivningsvedtak for ulovlige tilbygg.
Litteratur
- Mal:WP-artikkel
- Nakholmen på Osloøyene på internett