322 339
redigeringer
Napoleonskrigene: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (→Nødsårene) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}} | |||
'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna. | '''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna. | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
[[Nødsårene på 1800-tallet|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark. | [[Nødsårene på 1800-tallet|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark. | ||
==Den dansk-svenske krigen== | |||
[[Den dansk-svenske krigen 1808–1809]] var en regional krig som brøt ut da Frankrike krevde at Danmark-Norge skulle erklære krig mot Sverige. Årsaken til dette var at Napoleon ønsket å tvinge Sverige til å bli med i fastlandssperringen, et strategisk tiltak mot Storbritannia. For Danmarks del ble krigen også sett som en mulighet til å gjenerobre [[Skåne]]. | |||
==Kielfreden== | ==Kielfreden== | ||
| Linje 9: | Linje 14: | ||
Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige. | Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige. | ||
[[Kategori:Napoleonskrigene| ]] | |||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:1800-tallet]]. | ||