Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Nasjonal Samling (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 09:47

21 461 byte lagt til ,  3. aug. 2019
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(74 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nasjonal Samlings brevhode.jpg|Eksempel på Nasjonal Samlings brevhode. Dette er fra Tromsø.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nasjonal Samling ledere foran Slottet sept 1944 0021901.jpg|Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.|Ukjent (1944)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nasjonal Samling ledere foran Slottet sept 1944 0021901.jpg|Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.|Ukjent (1944)}}
'''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillate parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2&nbsp;% av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44&nbsp;000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude>
<noinclude>{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|[[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, i en litt stilisert utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}}</noinclude>
'''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2&nbsp;% av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44&nbsp;000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude>


==Opphav==
==Opphav==
 
{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde i [[1930-åra]] sine kontorer i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}}
{{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}}
Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene.  
Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene.  


Linje 10: Linje 13:
==Oppslutning ved valg==
==Oppslutning ved valg==


Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der partiet hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. [[Kommunevalget 1934]] var en stor suksess. Partiet fikk på landsbasis bare 1,5&nbsp;% av stemmene, men det ble hele 69 representanter. [[Kommunevalget 1937]], det siste før krigsutbruddet, ble en enorm nedtur. 0,06&nbsp;% av stemmene, og bare syv representanter.  
Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der partie Nasjonal Samling til å stille lister i 17 av 29 valgkretser, og hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. Quisling toppet Oslo-listen foran [[Adolf Hoel]], mens [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] var førstekandidat i Akershus. [[Thor Tharum]] toppet listen i Trøndelagsbyene, og NS hadde skaffet seg sterke kandidater med [[Hans S. Jacobsen]] (byene i Akershus og Østfold) og [[ Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] (byene i Telemark og Aust-Agder). Partiet hadde tilsammen 144 kandidater, hvorav ni kvinner.
 
Det var på forhånd uklart hvor store sjanser NS hadde ved valget. Nøkterne krefter i partiet trodde nok på mandater i Oslo, Akershus og Telemark, mens optimister som Hjort hadde som målsetting 7–8. Innad i Høyre var man redd for velgerflukt til NS, og i Bondepartiet trodde man også på mandater til Quislings parti. Alle bekymringer viste seg å være grunnløse, for med 27 850 stemmer (ca. 3,5 %) ble det ikke et eneste stortingsmandat på Nasjonal Samling. Valget ble på alle måter en fiasko for Quisling. Ikke nok med at han med 5500 stemmer i Oslo ikke kom inn på Stortinget, men hele borgerlig side stod sterkt svekket tilbake. Arbeiderpartiet var med over 40 % av stemmene valgets klare vinner, og alle drømmer om en nasjonal samlingsregjering under Quislings ledelse var knust.
 
[[Kommunevalget 1934]] var en stor suksess og ble karakterisert som et «gjennombrudd» innad i NS-bevegelsen. Der partiet året før hadde blitt stående uten stortingsmandater hadde de nå fått valgt inn 28 kommunestyrerepresentanter i [[herredskommune]]ne og 41 i [[bykommune]]ne. Likevel var det ikke stor grunn til å juble, da partiet kun hadde fått 0,82 % av stemmene i herredskommunene og 2,75 % i bykommunene. Av 743 ordførere i Norge fikk Nasjonal Samling kun én.  
 
[[Kommunevalget 1937]], det siste før krigsutbruddet, ble en katastrofe, med 1164 stemmer i herredskommunene og 258 stemmer i bykommunene, tilsammen 0,06&nbsp;% av stemmene, mistet partiet nesten alle kommunestyrepresentanter, og satt kun igjen med syv stykker på Østlandet.


{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
Linje 39: Linje 48:
|-
|-
|}
|}
Det er noen tyngdepunkter som utpeker seg i valgresultatene:
* Bygdene på [[Østlandet]], særlig skogbruksbygdene mot svenskegrensa i [[Hedmark]] og i [[Oppland]]
* Det sentrale [[Telemark]]
* [[Setesdal]]
* Lommer av støttepunkter i Akershus, Vestfold og Buskerud
Flere av tyngdepunktene falt fra etter at samarbeidet med [[Bygdefolkets Krisehjelp]] ble avslutta. Om støtten opprinnelig var ment til Krisehjelpa, ikke til NS, eller om dette skyldes andre faktorer i lokalsamfunnet, er det vanskelig å vite uten nærmere analyser av lokale forhold.
I [[Nord-Norge]] er det bare en kommune som utmerker seg med spesielt høy støtte til NS, nemlig [[Vadsø kommune|Vadsø]]. Der fikk partiet 12,2&nbsp;% i 1933 og 19&nbsp;%i 1934.
På [[Vestlandet]] var det lite støtte til NS. Unntakene er [[Stavanger kommune|Stavanger]], der det ble valgt inn åtte representanter fra NS i bystyret i 1934, og [[Randaberg kommune|Randaberg]] som med 9,8&nbsp;% var blant de sterkeste kommunene i 1936-valget.
I byene på Østlandet fikk partiet en del støtte. I Oslo var det særlig i høystatusstrøk som [[Ullern (strøk)|Ullern]] (6,3&nbsp;% i 1933) og [[Vestre Aker]] (5,7&nbsp;% i 1933) at partiet hadde støtte.


===Stortingsvalget 1933===
===Stortingsvalget 1933===
Linje 210: Linje 233:
|-
|-
|27
|27
|''[[Rollag kommune]]''
|''[[Rollag kommune|Rollag]]''
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|10,1
|10,1
Linje 277: Linje 300:
|}
|}


Fylkene Telemark (13 kommuner), Oppland (9 kommuner) og Aust-Agder (4 kommuner, hvorav 3 i [[Setesdal]]) skiller seg ut som tyngdepunkter for NS. Hvor stort utslag samarbeidet med Bygdefolkets Krisehjelp er det vanskelig å si noe sikkert om.
Fylkene Telemark (13 kommuner), Oppland (9 kommuner) og Aust-Agder (4 kommuner, hvorav 3 i [[Setesdal]]) skiller seg ut som tyngdepunkter for NS. Fire av kommunene er byer/tettsteder: Drøbak, Lillehammer, Levanger og Vadsø.
 
Hvor stort utslag samarbeidet med Bygdefolkets Krisehjelp ga er det vanskelig å si noe sikkert om; når man i Hjartdal nådde nesten halvparten av stemmene kan dette skyldes støtte til Krisehjelpa vel så mye som til NS. En ser at støtten til NS mange steder gikk kraftig tilbake etter at valgforbundet ble oppløst. Man har ofte hevda at det var Bygdefolkets Krisehjelp som var den delen av lista som fikk mest støtte, og at NS bare hang på, men det er samtidig en grei forklaring i ettertid, da det ikke var ønskelig å bli sett som et tyngdepunkt for NS.


===Kommunevalget 1934===
===Kommunevalget 1934===
Linje 373: Linje 398:
|[[Hordaland]]
|[[Hordaland]]
|1
|1
|[[Fana herred|Fana]]: 1
|[[Fana kommune|Fana]]: 1
|-
|-
|}
|}
===Stortingsvalget 1936===
Ved [[stortingsvalget 1936]] hadde Nasjonal Samling store forhåpninger. Partiorganisasjonen hadde blitt bygd opp, mens det ved forrige stortingsvalg var et helt nytt parti som stilte. Allikevel ble det et betydelig svakere valgresultat enn i 1933. Denne gang var det bare sju kommuner hvor NS oppnådde 8&nbsp;%. Tabellen under viser de åtte sterkeste kommunene for NS' del.
{|class="sortable wikitable"
!Rangering
!Kommune
!Fylke
!Prosent
!Stemmer
|-
|1
|[[Torpa kommune|Torpa]]
|[[Oppland]]
|12,1
|147
|-
|2
|[[Langesund kommune|Langesund]]
|[[Telemark]]
|11,7
|121
|-
|3
|[[Randaberg kommune|Randaberg]]
|[[Rogaland]]
|9,8
|147
|-
|4
|[[Nordre Land kommune|Nordre Land]]
|[[Oppland]]
|9,0
|147
|-
|5
|[[Bø kommune (Telemark)|Bø]]
|[[Telemark]]
|8,7
|141
|-
|6
|[[Trysil kommune|Trysil]]
|[[Hedmark]]
|8,6
|301
|-
|7
|[[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
|[[Hedmark]]
|8,0
|89
|-
|8
|[[Gjøvik kommune]]
|[[Oppland]]
|7,9
|245
|-
|}
Oppland har tre kommuner, Hedmark og Telemark har to kommuner hver, Rogaland har en og Akershus en. Ingen av kommunene i Aust-Agder kom denne gang over 8&nbsp;%. Det sterke resultatet i Langesund tilskrives et særlig aktivt partimedlem som drev valgkampen der.


===Kommunevalget 1937===
===Kommunevalget 1937===


NS gjorde i 1937 et langt dårligere valg enn i 1934. Den primære årsaken til dette var at NS stilte lister langt færre steder, men bak dette må det ligge en nedgang i oppslutning.  
NS gjorde i 1937 et langt dårligere valg enn i 1934. Den primære årsaken til dette var at NS stilte lister langt færre steder, men bak dette må det ligge en nedgang i oppslutning.  NS fikk 1164 stemmer i herredskommuner og 258 i byene. Bare i én kommune kom partiet over åtte prosent.


Partiet hadde liste i tre av landets 65 byer. De fikk en representant i Hamar, en på Gjøvik og ingen i [[Narvik]].  
Partiet hadde liste i tre av landets 65 byer. De fikk en representant i Hamar, en på Gjøvik og ingen i [[Narvik]].  


I landkommunene stilte partiet liste femten stedet, og fikk fem representanter
I landkommunene stilte partiet liste femten steder, og fikk fem representanter. Av disse var det en i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler i Hedmark]], [[Elverum kommune|Elverum]] og [[Trysil kommune|Trysil]], og to i [[Torpa kommune|Torpa]].


{|class="wikitable"
En oversikt over de åtte sterkeste kommunene ser nå slik ut:
 
{|class="sortable wikitable"
!Rangering
!Kommune
!Fylke
!Fylke
!Antall representanter
!Prosent
!Kommune(r)
!Stemmer
|-
|1
|[[Torpa kommune|Torpa]]
|[[Oppland]]
|12,1
|119
|-
|-
|2
|[[Våler kommune (Hedmark)|Våler]]
|[[Hedmark]]
|[[Hedmark]]
|5,8
|105
|-
|3
|3
|[[Våler kommune i Hedmark|Våler]]: 1<br />[[Elverum kommune|Elverum]]: 1<br />[[Trysil kommune|Trysil]]: 1
|[[Tynset kommune|Tynset]]
|[[Hedmark]]
|5,5
|95
|-
|-
|4
|[[Nordre Land kommune|Nordre Land]]
|[[Oppland]]
|[[Oppland]]
|2
|5,0
|[[Torpa kommune|Torpa]]: 2
|75
|-
|5
|[[Trysil kommune|Trysil]]
|[[Hedmark]]
|4,8
|155
|-
|6
|[[Elverum kommune|Elverum]]
|[[Hedmark]]
|4,0
|202
|-
|7
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|[[Oppland]]
|3,9
|109
|-
|8
|[[Frogn kommune|Frogn]]
|[[Akershus]]
|3,7
|36
|}
 
Denne gang var det fire kommuner i Hedmark, tre i Oppland og en i Akershus blant de åtte med størst opplslutning for NS. Torpa fikk nøyaktig samme prosentandel som i forrige valg, men noe færre stemmer (119 mot 147 ved stortingsvalget 1936).
 
==Medlemsmassen==
{{thumb|Rådhusgata 17 i Oslo.JPG|Under okkupasjonsårene hadde partiet sine kontorer i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 17 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}}
I kortarkivet til [[Erstatningsdirektoratet]] finnes det navn på 54&nbsp;651 medlemmer av NS i perioden 1940 til 1945. I dette tallet er også de som meldte seg ut i løpet av krigen med. Bare 2691 av dem var medlemmer før krigen, og fornya medlemskapet etter angrepet på Norge. Denne gruppa på nesten 2700 personer regnes som ei kjernegruppe i partiet; de var med før det fantes opportunistiske eller taktiske grunner til å melde seg inn, og de fortsatte som medlemmer etter at NS identifiserte seg med okkupasjonsmakta. Kjernegruppa under krigen er ikke identisk med den opprinnelige kjernegruppa i NS, blant annet på grunn av en betydelig avskalling fra [[Johan Bernhard Hjort|J.B. Hjort]] og hans fløy brøt med partiet i 1937.
 
I 1935 annonserte ''[[Fritt Folk]]'' at partiet hadde 15&nbsp;000 medlemmer. Dette må ha vært ren propaganda, og på et senere tidspunkt hevda partiets hovedkvarter at det ved årsskiftet 1935/36 hadde vært 8542 medlemmer. Partisekretær Fuglesang hevda senere at det må ha vært omkring 10&nbsp;000 medlemmer.
 
En kan dele partiets medlemsutvikling inn i fire faser:
 
* Fra 1933 til 1935/36: Jevn rekruttering som svar på økonomiske krisetider og revolusjonsfrykt.
* Fra 1937 til 1939: Markert tilbakegang fra Hjort-splittelsen fram til de første kontakter med tyskerne.
* Fra april 1940 til 1943: Sterk rekruttering under okkupasjonen, fram til vinden snur for tyskerne i 1943.
* Fra 1943 til 8. mai 1945: Jevn nedgang i medlemstallet.
 
En kan også se noen andre trender i medlemsmassen:
 
* NS ble etablert av folk med høy sosial status, men medlemsmassen kom i større grad fra lavere lag i samfunnet.
* I områder utafor Østlandet med Oslo begynte rekrutteringa sent, og på Vestlandet fikk partiet aldri noe gjennombrudd.
* I de første årene var medlemmene godt voksne, senere begynte yngre mennesker å melde seg inn.
* Fra 1941 til krigens slutt var et flertall av de nyinnmeldte kvinner, ofte familiemedlemmer til allerede eksisterende medlemmer.
 
===Ulike politiske retninger===
Også etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort]] hadde gått ut av partiet i 1937, innehold partiet, særlig etter krigsutbruddet, ulike fløyer som hadde ulike strategier for hvordan situasjonen skulle håndteres. En hoveddimensjon var om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet.
 
==== Nasjonal kristennasjonalisme ====
Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur- og folkeopplysningsminister]] [[Gulbrand Lunde]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som lederen av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|Ungdomsfylkingen]], [[Bjørn Østring]], [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]].
 
==== Nasjonal venstrenasjonalisme ====
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS.
 
PÅ sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme|pangermanistene]] i NS.
 
Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning».
 
Etter at Melsom i 1944 gså ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig fok fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]].
 
==== Protysk pangermanisme ====
{{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}}
{{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}
Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen.
 
''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i avisen spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister.
 
En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol.
 
===Geografisk fordeling under krigen===
 
Gjennomsnittsandelen av befolkninga i landets kommuner som opptrer i NS' medlemsregister er 2,8&nbsp;%. Det følgende er ei liste over 26 kommuner som har en betydelig høyere andel enn dette. Kommunene i lista er 1945-kommuner, som på grunn av senere endringer i kommunestrukturen kan ha opphørt å eksistere eller ha fått nye grenser.
 
{|class="sortable wikitable"
!Kommune
!Fylke
!Ant. medlemmer
!Prosent av befolkning
|-
|[[Valle kommune]]
|[[Aust-Agder]]
|115
|11,9
|-
|[[Finsland kommune]]
|[[Vest-Agder]]
|72
|8,5
|-
|[[Tolga kommune]]
|[[Hedmark]]
|158
|8,2
|-
|[[Levanger kommune]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|115
|7,1
|-
|[[Aurskog kommune]]
|[[Akershus]]
|226
|7,0
|-
|[[Åsgårdstrand kommune]]
|[[Vestfold]]
|30
|6,8
|-
|[[Haltdalen kommune]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|66
|6,7
|-
|[[Torpa kommune]]
|[[Oppland]]
|162
|6,6
|-
|[[Hølen kommune]]
|[[Akershus]]
|15
|6,6
|-
|[[Dovre kommune]]
|[[Oppland]]
|181
|6,5
|-
|[[Beitstad kommune]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|147
|6,5
|-
|[[Øvre Rendal kommune]]
|[[Hedmark]]
|116
|6,2
|-
|[[Hovin kommune]]
|[[Telemark]]
|43
|5,7
|-
|[[Kongsvinger kommune]]
|[[Hedmark]]
|111
|5,6
|-
|[[Mysen kommune]]
|[[Østfold]]
|109
|5,5
|-
|[[Skatval kommune]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|102
|5,4
|-
|[[Drøbak kommune]]
|[[Akershus]]
|104
|5,0
|-
|[[Hylestad kommune]]
|[[Aust-Agder]]
|35
|5,0
|-
|[[Brønnøysund kommune]]
|[[Nordland]]
|62
|5,0
|-
|[[Rakkestad kommune]]
|[[Østfold]]
|237
|4,9
|-
|[[Mo kommune (Nordland)|Mo kommune]]
|[[Nordland]]
|65
|4,9
|-
|[[Nordre Land kommune]]
|[[Oppland]]
|145
|4,8
|-
|[[Krødsherad kommune]]
|[[Buskerud]]
|112
|4,8
|-
|[[Åmot kommune]]
|[[Hedmark]]
|217
|4,6
|-
|[[Blaker kommune]]
|[[Akershus]]
|90
|4,6
|-
|-
|[[Trysil kommune]]
|[[Hedmark]]
|323
|4,6
|}
|}


==Organisasjoner og institusjoner==
Selv om det ikke er fullstendig sammenfall mellom medlemsmassen under krigen og velgerne i mellomkrigstida, ser man en del av de samme trendene. Indre deler av [[Østlandet]] og [[Agder]] var også under krigen områder hvor NS sto sterkt. Særlig [[Setesdal]], deler av [[Østerdalen]] og et område i [[Oppland]] utmerker seg som et område med kontinuerlig høy støtte til NS. I nord var partiet svakt, med unntak av en viss oppslutning i [[Øst-Finnmark]]. På [[Vestlandet]] klarte NS heller ikke under krigen å slå gjennom i noen nevneverdig grad. I [[Telemark]] mista partiet mye støtte, og dette kobles i stor grad til bortfallet av [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Mens flere Telemarkskommuner var blant de som hadde høyest NS-støtte i valg, står bare Hovin på lista over kommuner med høyest medlemsandel.
{{thumb høyre|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s "Sett og sagt : ord for tiden" (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS-førerskolen på Jessheim. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...}}
 
[[Hirden]] var NS' halvmilitære organisasjon. Denne var inndelt i en rekke undergrupper basert på alder og kjønn. Hirden ble oppretta allerede i [[1933]], og fungerte som vaktkorps på NS-møter og angrepsstyrke mot politiske motstandere. Under krigen fikk Hirden en mer offisiell status, med politimyndighet fra [[1941]].
==Organisasjoner==
{{thumb høyre|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS-førerskolen på Jessheim. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...}}
 
NS hadde flere særorganisasjoner:
 
* [[Hirden]], halvmilitær organisasjon med flere undergrupper. Oppretta 1933 som vaktkorps og angrepsstyrke. Politimyndighet fra 1941.
** [[Kvinnehirden]], fra 1941 underlagt [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK) og [[Olga Bjoner]].
** [[Hirdvaktbataljonen]]
** [[Hirdens Alarmenhet]]
** [[Hirdens Bedriftsvern]] (fra 1943), beskyttelse av industri og statsinstitusjoner mot sabotasje.
** [[Førergarden]]
* [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF), ungdomsorganisasjon inspirert av det tyske Hitler-Jugend.
** [[Guttehirden]]
** [[Gjentehirden]]
** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren.
* [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK).
* [[NS Bondegrupper]] (NSBG).
* [[NS Faggruppeorganisasjon]] (NSFO).
* [[NS Studentfylking]] (NSSF).
* [[NS Hjelpeorganisasjon]] (NSH).
* [[NS Kamporganisasjon]] (KO).
* [[Frontkjemperkontoret]], fra mai 1942
 
I tillegg eksisterte fra 1942 [[Germanske SS Norge]] (GSSN), som var en norsk avdeling av [[Schutzstaffel]] (SS), formelt sett en særavdeling av NS, men politisk ofte i opposisjon til NS som en del av den pangermanske og völkisch-orienterte fløyen av NS og fra starten rivalisering med Hirden. Verving gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]]. GSSN deltok i felles aksjoner som [[deportasjonen av jødene]]. [[Frontkjemperkontoret]] ble opprettet som et svar på det tyske kontoret Germanische Leitstelles aktiviteter.


[[NS Førerskole]] på [[Jessheim]] var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet.  
==Institusjoner==
{{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}}
{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}
NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1.
 
Partiet startet et såkalt [[statsgymnas på Gjøvik]] i 1942, kalt  «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». dette var en eliteskole og rektor gjennom hele dets levetid var [[Johs. Myhren]]. Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.
 
[[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet.
 
[[NS Førerskole]] på [[Jessheim]] var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Heinrich Himmler|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold av ti elever fra førerskolen skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. For å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, begynte de på et forkurs en måned tidligere, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble de ni sendt til [[SS-Skijegerbataljon Norge|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av disse falt.


==Aviser==
==Aviser==
{{thumb høyre| Fritt Folk forside faksimile 25 april 1941.JPG|Faksimile, forsiden av NS-organet Fritt Folk, 25. april 1941.}}  
{{thumb høyre| Fritt Folk forside faksimile 25 april 1941.JPG|Faksimile, forsiden av NS-organet Fritt Folk, 25. april 1941.}}  
Nasjonal Samling ga ut flere aviser i perioden 1934&ndash;1945. Hovedorganet het først ''Nasjonal Samling'', mens skiftet i [[1936]] navn til ''[[Fritt Folk]]''. Den ble riksdekkende dagsavis i 1940, noe som fortsatte fram til krigens slutt.  
Nasjonal Samling ga ut flere aviser i perioden 1934&ndash;1945. Hovedorganet het først ''Nasjonal Samling'' og skiftet i [[1936]] navn til ''[[Fritt Folk]]''. Den ble riksdekkende dagsavis i 1940, noe som fortsatte fram til krigens slutt.  


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
Linje 466: Linje 816:
|
|
|-
|-
|[[Vår Vilje]]
|[[Vår Vilje (Harstad)|Vår Vilje]]
|[[Harstad]]
|[[Harstad]]
|1937
|1937
Linje 475: Linje 825:
* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n4.html#nasjonal-samling|NS, Nasjonal Samling}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n4.html#nasjonal-samling|NS, Nasjonal Samling}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling|Nasjonal Samling|nb}}
* {{WP-lenke|Nasjonal Samling|nb}}
* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57
* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57
* NS i Norge 1940-1945: [http://www.norge.ru/file/site_img/public/quisling/ns.pdf]
* NS i Norge 1940-1945: [http://www.norge.ru/file/site_img/public/quisling/ns.pdf]
* [[Randi Bratteli|Bratteli, Randi]]: ''[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/5-NSORGANI.PDF?PHPSESSID=2a891b321d9080543f12ad1eec94018c Nasjonal Samlings organisasjon i Norge 19040&ndash;1945], Prosjektet «Norge under okkupasjonen»
* [https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=F%C3%B8rergarden&source=web&cd=7&ved=0ahUKEwiooYetxr7OAhWG2SwKHXKpAMoQFgg3MAY&url=http%3A%2F%2Fwww.norgesdokumentasjon.no%2Frapporter%2F23-HOPP.PDF&usg=AFQjCNGiLwrTg6HjQDgKVMFMOXhN03J5qg&sig2=rfKAhvYBfpTmVgrUZlQrZg Hirdutdannelsen under okkupasjonen], norgesdokumentasjon.no
* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-statsvitenskap/2016/06/om-vidkun-quisling-hadde-vunnet-krigen Slik kunne Norge sett ut om nazistene vant krigen], forskning.no, 8. juni 2016
* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005
* [http://krigsbilder.net/coppermine/albums/NS-AARBOK1944/NS_rbok_1944.pdf NS Årbok 1944]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 485: Linje 840:
[[Kategori:Nasjonal Samling| ]]
[[Kategori:Nasjonal Samling| ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tidligere politiske partier]]
[[Kategori:Politiske partier]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
 
{{bm}}{{ikke koord}}
{{F2}}
{{F2}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
94 698

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/419709...1304547»

Navigasjonsmeny