Skribenter
95 163
redigeringer
→Ulike politiske retninger: noen presiseringer
(→Ulike politiske retninger: noen presiseringer) |
|||
| Linje 571: | Linje 571: | ||
===Ulike politiske retninger=== | ===Ulike politiske retninger=== | ||
Også etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort]] hadde gått ut av partiet i 1937, | Også etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort]] hadde gått ut av partiet i 1937, inneholdt partiet, særlig etter krigsutbruddet, ulike fløyer som hadde ulike strategier for hvordan situasjonen skulle håndteres. En hoveddimensjon var om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig og selvstendig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. En annen hoveddimensjon gikk på utviklingen av sosiale tiltak og vektleggingen av det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer. Denne sosialradikale gruppen sto for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittinghet. Disse ulike målsetningene gikk lang de to aksene forholdet til Tyskland/uvikling av sosial velferd (som de tyske myndighetene ofte satte seg imot) fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet. | ||
==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ||
| Linje 577: | Linje 577: | ||
==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ||
I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen. | |||
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | ||
| Linje 588: | Linje 590: | ||
{{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | {{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | ||
{{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}} | {{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}} | ||
I forhold til vektleggingen av sosiale velferdstiltak og utviklingen av det sosiale fellesskaapet kunne denne fløyen i enkeltsaker gjøre felles sak med den nasjonale venstrenasjonalismen. Dimensjonen som slittet disse to retningene var forholdet til Tyskland. | |||
Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen. | Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen. | ||