Skribenter
95 092
redigeringer
Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Propagandafilm
| (10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 571: | Linje 571: | ||
===Ulike politiske retninger=== | ===Ulike politiske retninger=== | ||
Også etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort]] hadde gått ut av partiet i 1937, | {{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}} | ||
Også etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort]] hadde gått ut av partiet i 1937, inneholdt partiet, særlig etter krigsutbruddet, ulike fløyer som hadde ulike strategier for hvordan situasjonen skulle håndteres. En hoveddimensjon var om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig og selvstendig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. En annen hoveddimensjon gikk på utviklingen av sosiale tiltak og vektleggingen av det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer. Denne sosialradikale gruppen sto for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet. Disse ulike målsetningene gikk lang de to aksene forholdet til Tyskland/uvikling av sosial velferd (som de tyske myndighetene ofte satte seg imot) fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet. | |||
==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ||
| Linje 577: | Linje 578: | ||
==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ||
I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen, men gikk lengre enn partoledelsen som de opplevde som vaklende og for ettergivende i forhold til tyske krav, for eksempel i saken mot [[Gunnar Eilifsen]]. | |||
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | ||
| Linje 587: | Linje 590: | ||
==== Protysk pangermanisme ==== | ==== Protysk pangermanisme ==== | ||
{{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | {{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | ||
I forhold til vektleggingen av sosiale velferdstiltak og utviklingen av det sosiale fellesskaapet kunne denne fløyen i enkeltsaker gjøre felles sak med den nasjonale venstrenasjonalismen. Dimensjonen som slittet disse to retningene var forholdet til Tyskland. | |||
Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen. | Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen. | ||
| Linje 593: | Linje 597: | ||
En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. | En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. | ||
=== Propagandafilm === | |||
{{thumb|Unge viljer.jpg|Filmplakaten med hovedrolleinnehaverne [[Anne Eline Christie (1921–1962)|Anne Eline Christie]] og [[Karl Aagaard Østvig jr.]]}} | |||
Filmproduksjonen gikk for fullt under krigen, men det var stort sett løyelige komedier og enkel folkeunderholdning. Filmmediet ble altså ikke brukt som en propadangakanal, bortsett de tyske og norske [[filmavisen]]e som ble vist som forfilmer til forestillingene. | |||
Den eneste propagandaspillefilmen som ble produsert var partifilmen for NS, ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]'', laget av [[Walter Fyrst]] og hadde premiere 8. februar 1943. Denne var kontroversiell, også innen NS, da filmfolk med tilknytning til NS som [[Leif Sinding]] var redd for at filmen som medium ville komme i vanry blant publikum. På grunn av filmens innhold og karakter var det vanskelig for Fyrst å finne profesjonelle skuespillere til alle roller, og flere av disse, herunder de to hovedrollene er besatt av amatører med tilknytning til NS-miljøet. | |||
Publikum vendte også filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene. | |||
===Geografisk fordeling under krigen=== | ===Geografisk fordeling under krigen=== | ||
| Linje 739: | Linje 751: | ||
==Organisasjoner== | ==Organisasjoner== | ||
{{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|Justismuseet}} | {{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|Justismuseet}} | ||
{{thumb|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS | {{thumb|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]]. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...}} | ||
NS hadde flere særorganisasjoner: | NS hadde flere særorganisasjoner: | ||
| Linje 756: | Linje 768: | ||
** [[Gjentehirden]] | ** [[Gjentehirden]] | ||
** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren. | ** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren. | ||
** [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]], fra 1942 | |||
* [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK). | * [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK). | ||
* [[NS Bondegrupper]] (NSBG). | * [[NS Bondegrupper]] (NSBG). | ||
| Linje 775: | Linje 788: | ||
[[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | [[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | ||
== Forlag == | == Forlag == | ||