Nasjonalbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Nasjonalbiblioteket (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 10:22

7 638 byte lagt til ,  26. feb. 2020
korr
(korr)
(38 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana]]''' (''NBR'') sine viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til "Lov om avleveringsplikt av allment tilgjengelige dokumenter" fra 1990 <ref>Utgivers plikter og ansvar, Hjelperåd nr. 8, NLI 1992.</ref> Avdelingen mottar, registrerer og videreformidler norsk materiale på ulike medier. NBR er et serviceorgan for andre bibliotek, museer og arkiv.
{{thumb| Nasjonalbiblioteket i Oslo.jpg |Nasjonalbiblioteket i Oslo.|[[:Commons:User:Bep|Bjørn Erik Pedersen]] (2009)}}
{{thumb|Nasjonalbiblioteket mot Observatoriegaten.jpg|Nasjonalbiblioteket med Halvbroren i bakgrunnen. Sett fra Observatoriegaten.|Eva Rogneflåten, 2018.}}
{{thumb|Nasjonalbiblioteket Rana 01.jpg|Nasjonalbiblioteket i Rana.|Chris Nyborg|2017}}<ref>https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32</ref>


==Lyd- og bildearkivet==
'''[[Nasjonalbiblioteket]]''' er et norsk bibliotek som «bevarer fortiden for fremtiden» gjennom en nasjonal kultur- og kunnskapsbase. Dette innebærer blant annet administrering av pliktavleveringsloven som sier at alle dokument som produseres i Norge skal pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket inneholder spesialsamlingene som før lå under [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], siden 1. januar [[1999]]. Nasjonalbiblioteket i Oslo ivaretar de utadrettede bruker- og publikumsfunksjonene. Avdelingen i [[Mo i Rana]] utfører tekniske oppgaver, blant annet digitalisering, og der ligger Depotbiblioteket som låner ut bøker og materiale til andre bibliotek, via [[fjernlån]]. Nasjonalbiblioteket utarbeider dessuten [http://www.nb.no/Tilbud/Soeke/Kataloger-og-bibliografier/Nasjonalbibliografi nasjonalbibliografien] og administrerer [http://www.nb.no/Tilbud/Soeke/Kataloger-og-bibliografier/Kataloger Biblioteksøk og samkataloger] over bestand i norske bibliotek. Kopier eller mikrofilm av det meste av materialet på biblioteket kan skaffes, og bøker kan bestilles via  det lokale biblioteket for hjemlån.
Lyd- og bildearkivet samler inn, bevarer og tilgjengeliggjør [[fotografier]], [[film]], video, lydopptak og kringkastet materiale. Det dreier seg både om pliktavlevert materiale og eldre materiale av nasjonal [[kulturhistorie|kulturhistorisk]] verdi. Arkivet kan henvise publikum til rettighetshavere for å innhente tillatelse til innsyn og eventuell kopiering.  


Se også [[Norsk Rikskringkasting]] og [[Norsk Filminstitutt]].
Nasjonalbiblioteket administrerer også [[Nettbiblioteket]].
 
==Historie==
 
Nasjonalbiblioteket kan sies å være en ung institusjon med en lang historie. Institusjonen slik vi kjenner den i dag er et resultat av ei utvikling som foregikk fra 1989 til 1999, men funksjonen som nasjonalbibliotek kan strekkes tilbake til opprettelsen av [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] i 1811. Da [[pliktavlevering]] ble lovfesta for første gang i 1815 fikk Universitetsbiblioteket ansvaret for å ta imot alle norske utgivelser. I 1989 ble pliktavleveringa overført til Depotbiblioteket i Mo i Rana, og dermed fikk vi et nasjonalbibliotek som var atskilt fra Universitetsbiblioteket. Samtidig ble pliktavleveringa utvida til å gjelde annet enn trykte medier, blant annet lydfestinger, foto, film og digitale dokumenter. I 1999 åpna publikumsavdelinga i Oslo, da Nasjonalbiblioteket overtok Universitetsbibliotekets bygning på [[Solli plass]]. Samme år overtok Nasjonalbiblioteket de nasjonalbibliografiske funksjonene fra Universitetsbiblioteket. Bygningen på Solli plass gjenåpna etter omfattende ombygging i 2005. I Mo i Rana sto et nytt automatlager ferdig i 2003, og en stor fjellhall ble sprengt ut for å sikre at man hadde et klimakontrollert område til oppbevaring av materialet. I 2017 foregår arbeid i Mo med en ny fjellhall til Nasjonalbiblioteket, samt et lager for [[Arkivverket]] i samme kompleks.
 
Stillingen som nasjonalbibliotekar kom midt i denne utviklinga, i 1994. De som har hatt dette embetet er:
 
* [[Bendik Rugaas]], 1994–2001.
* [[Kari Gjesteby]], konst. 2002–2004.
* [[Vigdis Moe Skarstein]], 2004–2014.
* [[Aslak Sira Myhre]], 2014–.
 
==Pliktavlevering==
En av Nasjonalbibliotekets viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til ''Lov om avleveringsplikt av allment tilgjengelege dokument'' fra 1990.<ref>''Utgivers plikter og ansvar'', Hjelperåd nr. 8, NLI 1992.</ref> NB mottar, registrerer og videreformidler norsk materiale på ulike medier. NB er et serviceorgan for andre bibliotek, museer og arkiv.
 
==Norsk lokalhistorisk institutt==
 
[[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) ble 1. januar 2017 innlemma i Nasjonalbiblioteket. Det var  ved innlemmelsen organisert som en egen avdeling, men ble i 2018 innplassert som seksjon i Avdeling fag og forskning. I og med at NLI allerede hadde kontorer i [[Halvbroren (Oslo)|Halvbroren]], som er et anneks til bibliotekbygningen på Solli plass, ble instituttet værende i sine gamle lokaler den første tida. På grunn av behov for bedre arealutnyttelse ble seksjonen så flytta over i bibliotekbygningen i 2018. Dette medførte at NLIs medarebeidere ble sittende tettere på de andre seksjonene i avdelinga.
 
== Samlingene ==
 
=== Litteratur ===
 
Samlingen inneholder norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, sakprosa, aviser, tidsskrifter og småtrykk fra 1450 til i dag, som er utgitt i Norge eller skrevet av norske forfattare.
 
==== Aviser ====
 
Nasjonalbiblioteket har riks- og lokalaviser fra 1763 og fram til i dag. En stor del av samlingen fins på mikrofilm eller i digital form.
 
==== Tidsskrifter ====
 
Samlingen har generelle tidsskrifter, lokalhistoriske, faglige og vitenskapelige tidsskrifter, ukeblader, medlemsblader, tegneserier og menighetsblader med mer, hovedsakelig utgitt i Norge. Tidsmessig spenner den fra de tidligste norske utgivelsene og fram til de nyeste digitale.
 
=== Privatarkiv ===
 
Samlingen av privatarkiv, tidligere Håndskriftsamlingen, inneholder mange skrifter og dokumenter av lokalhistorisk interesse, som brev, manuskripter og andre dokumenter etter personer, institusjoner og foreninger. Håndskriftene kan bare brukes på lesesalen. <ref>Se Solveig Tunold, «Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket, Oslo. Med særlig henblikk på det topografisk-historiske stoff» i ''Heimen'' XIII, s. 289-302.</ref>
 
=== Bilder ===
 
Bildesamlingen består av en rekke spesialsamlinger med til sammen flere hundre tusen fotografier, stikk, tegninger og lignende. Det dreier seg i hovedsak om portretter av norske og utenlandske personer, topografiske bilder og postkort fra hele landet.
 
=== Kart ===
 
Kartsamlingen inneholder ca. 150 000 kart. Blant dem er en god del utrykte kart av lokal interesse.<ref>Jf. Topografisk oversikt i ''Gamle norske kart'', NLI 1979-85.</ref>
 
=== Film ===
 
Nasjonalbiblioteket har norskprodusert og norskrelatert film i alle sjangre og formater fra 1903 til i dag, samt utenlandsk film fra hele filmhistorien. Dessuten filmdokumentasjon som stillbilder, plakater, programmer, manuskripter og upublisert arkivmateriale.
 
=== Radio og TV ===
 
Samlingen inneholder norske radio- og fjernsynssendinger. Etter 1990 fins en komplett samling av NRKs sendinger. Fra tiden før 1990 omfatter samlingen materiale fra Historisk opptaksarkiv, fra 1930-tallet og framover, og fra [[Fjernsynsarkivet]]. Arkivet fra NRK omfatter også programrapporter for NRK P1 og P2 fram til 2000. TV2 og TVNorge er bevart fra 1992, P4 fra 1993 og Radio Norge fra 2012.
 
=== Musikk ===
 
Samlingen består av lydopptak, notetrykk, musikkmanuskripter, bøker, tidsskrifter, dokumentasjon og arkiver etter privatpersoner og organisasjoner. Nasjonalbiblioteket fungerer også som nasjonalt arkiv for norsk folkemusikk, vise- og sangtradisjon, jazz og populærmusikk, og dessuten som publiseringstjeneste for norsk samtidsmusikk.
 
==Galleri==
 
<gallery>
Fil:5581 Universitetsbiblioteket v Solli Plass (b. 1913).jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
</gallery>
 
==Kilder og litteratur==
* Deildok, Monica: Nasjonalbiblioteket : fremveksten av et frittstående, selvstendig nasjonalbibliotek i Norge : 1983-1993. Universitetsbiblioteket i Oslo, 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013093024001}}
* Takle, Marianne: Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Novus, 2009. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081506112 Fulltekst i bokhylla.no].
* Langt mot nord, midt i verden : Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana 1989-1999. Nasjonalbiblioteket, 1999. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307017 Fulltekst i bokhylla.no].
* Berg, Øivind: Prosjekt NBO utskilling : rapport. Universitetsbiblioteket i Oslo, 1997. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020604136 Fulltekst i bokhylla.no].
* Utskilling av nasjonale bibliotekfunsjoner fra Universitetsbiblioteket i Oslo : notat. [Universitetsbiblioteket i Oslo], 1994. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090527018 Fulltekst i bokhylla.no].
* [https://www.nb.no/kringkasting Nasjonalbibliotekets nettsider]. Besøkt 6. juni 2018.


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references />
 
== Eksterne lenker ==
*[http://bibliotekhistorie.no/index.php/Nasjonalbiblioteket Om Nasjonalbiblioteket på Bibliotekhistorie.no]
* {{kulturminne|117592}}
*{{Preusfotograf|2039|Nasjonalbiblioteket}}


[[Kategori:Film]]
[[Kategori:Nasjonalbiblioteket|  ]]
[[Kategori:Fagbibliotek]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:Fotosamlinger]]
[[Kategori:Fotosamlinger]]
[[Kategori:Arkiv]]
[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
[[Kategori:Bibliotek]]
{{artikkelkoord|59.914362|N|10.717259|Ø}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/184340...1381816»

Navigasjonsmeny