lokalhistoriewiki.no

Nationaltheatret: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Nationaltheatret (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:05

9 876 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Om åpningen av Nationaltheatret)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(82 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}}
{{thumb|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}}
{{thumb høyre|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}}
{{Thumb|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}}
'''Nationaltheatret''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene. Det åpnet [[1. september]] [[1899]], i en bygning tegnet av [[Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].
'''[[Nationaltheatret]]''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene, og har adresse [[Johanne Dybwads plass]] 1. Byggestart var i 1891 og det åpnet [[1. september]] [[1899]] i en bygning tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].


Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]]. Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade.
== Bakgrunn ==
Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]], og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne.
 
== Bygningshistorikk ==
Bygningen ble oppført etter datidens moderne byggeteknikk, med bruk av betong og stål. Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og huggen naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell (tidligere trepæler). Takkonstruksjonene er av stål. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonene stål. Oppføringen i [[Studenterlunden]] vis-à-vis Universitetet krevde Stortingets tillatelse, og denne ble gitt til Arbeidskomitéen for Nationaltheatret i 1888. Allerede i 1877 hadde komitéen bestilt tegninger til et teater på stedet av [[arkitekt]] og [[stadskonduktør]] i [[Kristiania]], [[Georg Andreas Bull|G. A. Bull]], men uten Stortingets godkjennelse av tomten. Opprinnelig var tomten etter [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstows plan fra 1838]] tiltenkt offentlige bygninger i tilknytning til Universitetet på en utvidet Universitetsplass.
 
Bygningen, inklusive de to granittsøylene med statuene av [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], herunder hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og detaljer, ble fredet av [[Riksantikvaren]] 25. mai 2018.
 
== Teatervirksomheten ==
Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade.


Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet.
Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet.


Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som tiltrådte i [[1911]] startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. I denne perioden finner man noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: [[Gustav Thomassen]], [[Ragna Wettergren]], [[Hauk Aabel]], [[August Oddvar]], [[Ingolf Schanche]] og ikke minst [[Johanne Dybwad]]. Plassen foran teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er [[Johanne Dybwads plass|Johanne Dybwads plass 1]].  
Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som avløste [[Vilhelm Krag]] i [[1911]] startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. Av teknisk art sørget scenografen [[Oliver Neerland]] for at det i 1918 ble installert dreiescene noe som bidro til at norsk teater holdt følge med den scenetekniske utviklingen i europeisk teater.


Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester]].  
I denne perioden finner man også  noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: [[Gustav Thomassen]], [[Ragna Wettergreen]], [[Hauk Aabel]], [[August Oddvar]], [[Ingolf Schanche]] og ikke minst [[Johanne Dybwad (1867–1950)|Johanne Dybwad]]. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er [[Johanne Dybwads plass|Johanne Dybwads plass 1]].


== Opera/ballett ==
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|[[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
{{Utdypende artikkel|Operahistorie i Norge}}
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.
De dårlige økonomiske tidene under og like etter [[første verdenskrig]] første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen [[Opera Comique]] i [[Stortingsgata]] 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud.
Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Den norske opera & ballett|Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]].
== Andre verdenskrig ==
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i [[1943]], uten at det ble store ødeleggelser. En brann i [[1980]] gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg  nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret.
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i [[1943]], uten at det ble store ødeleggelser. En brann i [[1980]] gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg  nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret.


Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] ved at prøvescenen ble bygget om. Torshovteatret, i [[Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.
==Andre scener==
Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.


Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret.
Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret.
Foran teatrets hovedinngang står [[Stephan Sinding]]s bronsestatuer av Ibsen og Bjørnson, skjenket av forretningsmannen [[Axel Heiberg (1848–1932)|Axel Heiberg]], medgrunnlegger av Ringnes bryggeri.


== Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899 ==
== Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899 ==
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten Nationaltheatrets åpning 1899.JPG|Faksimile fra [[Aftenposten]] 2. september 1899: Utsnitt av omtale av Nationaltheatrets åpning kvelden før.}}
{{thumb|Faksimile Aftenposten Nationaltheatrets åpning 1899.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. september 1899; utsnitt av omtale av Nationaltheatrets åpning.}}
Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899,  hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong [[Oscar II]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen],  [[Alexander Kielland]], [[Edvard Grieg]] og [[Arne Garborg]]. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Ibsen og Bjørnson, samt teatersjef Bjørnson og arkitekt Bull, mottok ovasjoner og publikums hyllest.
Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899,  hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong [[Oscar II]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]],  [[Alexander Kielland]], [[Edvard Grieg]] og [[Arne Garborg]]. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] og arkitekt [[Henrik Bull]] mottok ovasjoner og publikums hyllest. Også Ibsen og Bjørnson senior ble vist den samme ære.
 
Aftenposten refererte fra åpningen i sin utgave dagen etter (utdrag):


Aftenposten refererte fra åpningen i sin utgave dagen etter åpningen (utdrag):
{{sitat|For vel to måneder siden samledes man for sidste gang inden Kristiania Theaters gamle mure til en afskjedens, en takkens, en mindernes fest, hvis eiendommelige, fulblodige høitidspræg vil staa uforglemmelig for alle dem, der fik anledning til at overvære den. Atter har man mødtes til høitid. Atter har man oplevet nogle af disse timer, hvis minde ei vil udslettes  - Timer, hvis værd og vegt ikke blot laa i det glimrende skue, som frembød sig for øiet, men tillige  og vel saa meget – i den stemning, der maate gjennemstrømme alle, fra den første stund de traadte ind i det nye scenekunstens hjem for Norges hovedstad og derigjennem ogsaa for hele det norske samfund. …  Der er stil og lys over theatret, og i trapper og foyerer har tilskueren nok at gjøre med at se sig om. Man føler sig ikke hjemme endnu i de fine haller; Kristiania Theaters spartanske udstyr var jo halvveis blevet en vane gjennem aarene. Men folk er henrykt over at have rum, lys og luft i salonen og udenfor den.}}


{{sitat For vel to måneder siden samledes man for sidste gang inden Kristiania Theaters gamle mure til en afskjedens, en takkens, en mindernes fest, hvis eiendommelige, fulblodige høitidspræg vil staa uforglemmelig for alle dem, der fik anledning til at overvære den. Atter har man mødtes til høitid. Atter har man oplevet nogle af disse timer, hvis minde ei vil udslettes  - Timer, hvis værd og vegt ikke blot laa i det glimrende skue, som frembød sig for øiet, men tillige  og vel saa meget – i den stemning, der maate gjennemstrømme alle, fra den første stund de traadte ind i det nye scenekunstens hjem for Norges hovedstad og derigjennem ogsaa for hele det norske samfund. …
== Teatersjefer ==
{| class="wikitable"
|+ Teatersjefer
|-
! Navn !! Fra !! Til
|-
| [[Bjørn Bjørnson]] || 1899 || 1907
|-
| [[Vilhelm Krag]] || 1907 || 1911
|-
| [[Halfdan Christensen]] || 1911 || 1923
|-
| [[Bjørn Bjørnson]] || 1923 || 1927
|-
| [[Einar Skavlan]] || 1928 || 1930
|-
| [[Halfdan Christensen]] || 1930 || 1933
|-
| [[Anton Rønneberg]] || 1933 || 1934
|-
| [[Johan Henrik Wiers-Jenssen|Johe. Wiers-Jenssen]] || 1934 || 1935
|-
| [[Axel Otto Normann]] || 1935|| 1941
|-
| ''[[Gustav Berg-Jæger]] (innsatt av NS-myndighetene)|| 1941 || 1945''
|-
| [[Axel Otto Normann]] || 1945 || 1946
|-
| [[Knut Hergel]] || 1946 || 1960
|-
| [[Carl Fredrik Engelstad]] || 1960 || 1961
|-
| [[Erik Kristen-Johanssen]] || 1961 || 1967
|-
| [[Arild Brinchmann]] || 1967 || 1978
|-
| [[Toralv Maurstad |Toralv Maurstad]] || 1978 || 1986
|-
| [[Kjetil Bang-Hansen]] || 1986 || 1988
|-
| [[Ellen Horn]]/[[Ole-Jørgen Nilsen]]/[[Sverre Rødahl]] || 1988 || 1990
|-
| [[Stein Winge]] || 1990 || 1992
|-
| [[Ellen Horn]] || 1992 || 2000
|-
| [[Erik Stubø]] || 2000 || 2009
|-
| [[Hanne Tømta]] || 2009 || 2020
|-
| [[Kristian Seltun]] || 2021 ||
|}


Der er stil og lys over theatret, og i trapper og foyerer har tilskueren nok at gjøre med at se sig om. Man føler sig ikke hjemme endnu i de fine haller; Kristiania Theaters spartanske udstyr var jo halvveis blevet en vane gjennem aarene. Men folk er henrykt over at have rum, lys og luft i salonen og udenfor den.}}
==Galleri==
=== Bygningen ===
<gallery>
Fil:104 Oslo. Nasjonalteatret - no-nb digifoto 20151202 00212 bldsa PK09844.jpg|Sett fra [[Stortingsgata]]{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:8 Kristiania. Karl Johansgate - no-nb digifoto 20151211 00140 bldsa PK00778.jpg|Karl Johans gate og Nationaltheatret{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-4.jpg|Fasaden. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-23.jpg|Situasjonsplan. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-29.jpg|Hovedsalen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-33.jpg|Oppgangen til første rad. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-37.jpg|Den store foajéen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-41.jpg|Trapp til kongelosjen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-45.jpg|Skuespillernes foajé. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-53.jpg|Bygningen fra nordøst. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-72.jpg|Grunnplan første etasje. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-73.jpg|Grunnplan andre etasje. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-74.jpg|Grunnplan tredje etasje. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-75.jpg|Snitt av bygningen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Stortingsgata sett fra Nationaltheatret 2013.jpg |Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nationaltheatret Laura Gundersen statue 1901.jpg |Statue av skuespilleren [[Laura Gundersen]] i Nationaltheatret.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Wenche Foss statue av Ung ved Nationaltheatret.JPG|Statue av [[Wenche Foss]] ved Nationaltheatret, utført av [[Per Ung]].
Fil:Nationaltheatret fasade mot vest riksvåpen.jpg|[[Riksvåpen|Riksvåpenet]] på Nationaltheatrets fasade mot vest.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger mars 2022.jpg|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>


=== Virksomheten ===
<gallery>
Fil:Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}}
Fil:Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg|Aftenposten-artikkel fra 1935 om at søstrene [[Ada Kramm]], [[Aud Richter]] og [[Gøril Havrevold]] spilte i samme stykke på Nationaltheatret.
Fil:Ekman Bye Foss.jpg|Gösta Ekman, [[Aase Bye]] og [[Tore Foss]] i ''Petter Petter''. {{byline|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1935}}
Fil:Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra 1971 med [[Per Aabel]] og [[Stein Grieg Halvorsen]].{{byline|Frits Solvang }}
Fil:Rollebilde Husebø Haugen Bang-Hansen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra Ibsen-forestilling i 1979 med [[Knut Husebø|Husebø]], [[Per Theodor Haugen|Haugen]] og [[Arne Bang-Hansen|Bang-Hansen]].{{byline|Frits Solvang}}
Fil:Nationaltheatret Kirsebærhagen 1988.jpg|[[Rut Tellefsen]] og [[Espen Skjønberg]] i forbindelse med en oppsetning av ''Kirsebærhagen''.{{byline|DEXTRA/[[Norsk Teknisk Museum]]|1988}}
Fil:Billett Nationaltheatret 1993.JPG|Billett fra Nationaltheatret 1993.
Fil:Lillebil Ibsen faksimile 1981.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 22. oktober 1981: annonse for [[Lillebil Ibsen]]s 70-års jubileumsforestilling på Nationaltheatret.
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
* Aftenposten 2. september 1899, omtale av Nationaltheatrets åpning.
* Aftenposten 2. september 1899, omtale av Nationaltheatrets åpning.
*[http://www.nationaltheatret.no/Nationaltheateret/Om_oss/Nationaltheatrets_historie/ Nationaltheatrets historie] på Nationalteatrets hjemmeside
*[http://www.nationaltheatret.no/Nationaltheateret/Om_oss/Nationaltheatrets_historie/ Nationaltheatrets historie] på Nationalteatrets hjemmeside
* Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: 3–19, ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001|side=3}}.
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=123}}
==Eksterne lenker==
* {{kulturminne|86156}}
* [https://www.riksantikvaren.no/content/download/46739/289145/file/Nationaltheateret.pdf Riksantikvarens fredningsdokument]
* [https://www.riksantikvaren.no/content/download/51665/317725/file/4.%20Granitts%C3%B8yler%20med%20statuer%20ved%20Nationaltheatret.pdf Fredningen av granittsøylene og statuene av Ibsen og Bjørnson]


[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Bygninger i Oslo kommune]]
[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Kultur i Oslo kommune]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Studenterlunden]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9144367|N|10.7340899|Ø}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/303337...2101003»