Nationaltheatrets orkester: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Nasjonaltheatrets orkester, med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|Nasjonaltheatrets orkester, med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
'''[[Nationaltheatrets orkester]]''' ble opprettet samtidig med at [[Nationaltheatret]] ble opprettet i 1899. Samme år ble [[Christiania Theater]] lagt ned, og dette orkesteret utgjorde stammen i orkesteret i det nye teateret.
'''[[Nationaltheatrets orkester]]''' ble opprettet samtidig med at [[Nationaltheatret]] ble opprettet i 1899. Samme år ble [[Christiania Theater]] lagt ned, og dette orkesteret utgjorde stammen i orkesteret i det nye teateret. Dette orkesteret hadde med seg sin egen støtteordning, ble utvidet og fikk [[Johan Halvorsen]] som musikksjef.  


Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.  
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.  
Linje 10: Linje 10:
== Kilder ==
== Kilder ==


* Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: 3–19, ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001|side=3}}.
* Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: 9–13, ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001|side=9}}.
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=123}}
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=123}}


Skribenter
95 689

redigeringer