Nedre Brekken (Gjøvik gnr. 6/1): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sokn = [[Vardal sokn|Vardal]] | | sokn = [[Vardal sokn|Vardal]] | ||
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] | | kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 6 | | gnr = 6 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I ''[[Vardal bygdebok]]'' (1941) skriver [[Torgeir Lauvdal]] om stedsnavnet: «Brekken ligger på en avsats med bratt helling ned mot Ringå eller Stokkeelva. Navnet er likefrem å forstå. Ennu brukes jo uttrykket også i Vardal i betydningen bratt bakke.» | I ''[[Vardal bygdebok]]'' (1941) skriver [[Torgeir Lauvdal]] om stedsnavnet: «Brekken ligger på en avsats med bratt helling ned mot Ringå eller Stokkeelva. Navnet er likefrem å forstå. Ennu brukes jo uttrykket også i Vardal i betydningen bratt bakke.» | ||
Brekken, som opprinnelig var en [[husmannsplass]] under [[Glæstad]], ble rydda og bygd i 1679. Denne nøyaktige tidfestinga skriver seg fra en rettssak mellom Glæstad og [[Snartum]] i 1705, da det første husmannsparet (Anders Olsen og Karen Jørgensdatter) var innkalt som vitner. Stedet ble sjøleierbruk i løpet av 1700-tallet, seinest i 1757. Da ble Brekken kjøpt av Gulbrand Larsen fra Bergseie i Snertingdalen; han var gift med Tor Brekkens datter Mari. Disse fikk ingen sønner, og Brekken ble på | Brekken, som opprinnelig var en [[husmannsplass]] under [[Glæstad]], ble rydda og bygd i 1679. Denne nøyaktige tidfestinga skriver seg fra en rettssak mellom Glæstad og [[Snartum]] i 1705, da det første husmannsparet (Anders Olsen og Karen Jørgensdatter) var innkalt som vitner. Stedet ble sjøleierbruk i løpet av 1700-tallet, seinest i 1757. Da ble Brekken kjøpt av Gulbrand Larsen fra Bergseie i Snertingdalen; han var gift med Tor Brekkens datter Mari. Disse fikk ingen sønner, og Brekken ble på 1770-tallet solgt til Nils Eriksen Grytestuen. | ||
Siden har stedet vært i samme slekt, men i 2017 ble det lagt ut for salg. | Siden har stedet vært i samme slekt, men i 2017 ble det lagt ut for salg. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Brukere == | == Brukere == | ||
*Nils Eriksen f. Øveråsen og Berte Nilsdatter, brukere fra ca. 1775 etter at de tidligere hadde bodd på en plass under Gryte. | *Nils Eriksen f. Øveråsen og Berte Nilsdatter, brukere fra ca. 1775 etter at de tidligere hadde bodd på en plass under Gryte. | ||
*[[Lisbet Nilsdatter Brekken|Lisbet Nilsdatter]] og Ole Jonsen f. Tortelien, brukere ca. 1804-13 | *[[Lisbet Nilsdatter Brekken|Lisbet Nilsdatter]] og Ole Jonsen f. Tortelien, brukere ca. 1804-13. Etter Lisbets død gifta Ole seg opp att og dreiv garden til ca. 1841 sammen med den nye kona. | ||
*Berte Olsdatter f. Brekken og Kristian Syversen f. Glæstadeie, brukere | *Berte Olsdatter f. Brekken og Kristian Syversen f. Glæstadeie, brukere ca. 1841-58. | ||
*[[Olaus Christiansen Brækken]] og Beata Olsdatter f. Nøsseie, brukere | *[[Olaus Christiansen Brækken]] og Beata Olsdatter f. Nøsseie, brukere fra 1858. Olaus døde i 1873, enka Beate skilte i 1876 ut bnr. 2 til Andreas Larsen på Øvre Brekken. | ||
*[[Martin Olausen Brækken]] og Margrethe Mathiasdatter, brukere ca. 1885-1915. | *[[Martin Olausen Brækken]] og Margrethe Mathiasdatter, brukere ca. 1885-1915. I 1907 ble det avsagt en eiendomsdom, der kirkesanger Adolf Øgaard ble tilkjent retten til bnr. 2. Året etter kjøpte imidlertid Martin Brekken tilbake dette bruksnummeret. | ||
*Olaf Brekken, bruker fra ca. 1920, kjøpte garden av mora etter at hun i 1915 hadde blitt enke. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* {{Digitalarkivet|pd00000005040186|Niels Erics|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1748-1776 (far)}} | |||
* {{folketelling|pf01058259000450|Niels Erichsen|1801|Vardal prestegjeld}} | |||
* {{folketelling|bf01038067000232|Brækken|1865|Vardal prestegjeld}} | * {{folketelling|bf01038067000232|Brækken|1865|Vardal prestegjeld}} | ||
* {{folketelling|bf01052097000151|Brækken, nedre|1875|Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn}} | * {{folketelling|bf01052097000151|Brækken, nedre|1875|Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn}} | ||
| Linje 42: | Linje 45: | ||
* {{folketelling|bf01036440000790|Brækken - nedre (gaard)|1910|Vardal herred}} | * {{folketelling|bf01036440000790|Brækken - nedre (gaard)|1910|Vardal herred}} | ||
* {{Vardal bygdebok 1}}, s. 21-23. | * {{Vardal bygdebok 1}}, s. 21-23. | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/37 Panteregister 21 Toten, Vardal og Biri.] | |||
*''[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke IX'', Noresund 1999, s. 262. | *''[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke IX'', Noresund 1999, s. 262. | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Vardal]] | [[Kategori:Vardal]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2021 kl. 13:35
| Nedre Brekken | |
|---|---|
| |
Foto: Vardal bygdebok (1941)
| |
| Alt. navn: | Brækken |
| Sted: | Vardal |
| Sokn: | Vardal |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Gravåsvegen 331 |
Nedre Brekken (gnr 6/1) er en gard lengst nord i Vardal i Gjøvik kommune, ved den gamle kommunegrensa mot Snertingdalen. Eiendommen består av ca. 60 mål dyrka jord, 7 mål beite og 63 mål skog. Det var mjølkeku på Brekken til 1979.
I Vardal bygdebok (1941) skriver Torgeir Lauvdal om stedsnavnet: «Brekken ligger på en avsats med bratt helling ned mot Ringå eller Stokkeelva. Navnet er likefrem å forstå. Ennu brukes jo uttrykket også i Vardal i betydningen bratt bakke.»
Brekken, som opprinnelig var en husmannsplass under Glæstad, ble rydda og bygd i 1679. Denne nøyaktige tidfestinga skriver seg fra en rettssak mellom Glæstad og Snartum i 1705, da det første husmannsparet (Anders Olsen og Karen Jørgensdatter) var innkalt som vitner. Stedet ble sjøleierbruk i løpet av 1700-tallet, seinest i 1757. Da ble Brekken kjøpt av Gulbrand Larsen fra Bergseie i Snertingdalen; han var gift med Tor Brekkens datter Mari. Disse fikk ingen sønner, og Brekken ble på 1770-tallet solgt til Nils Eriksen Grytestuen.
Siden har stedet vært i samme slekt, men i 2017 ble det lagt ut for salg.
Brukere
- Nils Eriksen f. Øveråsen og Berte Nilsdatter, brukere fra ca. 1775 etter at de tidligere hadde bodd på en plass under Gryte.
- Lisbet Nilsdatter og Ole Jonsen f. Tortelien, brukere ca. 1804-13. Etter Lisbets død gifta Ole seg opp att og dreiv garden til ca. 1841 sammen med den nye kona.
- Berte Olsdatter f. Brekken og Kristian Syversen f. Glæstadeie, brukere ca. 1841-58.
- Olaus Christiansen Brækken og Beata Olsdatter f. Nøsseie, brukere fra 1858. Olaus døde i 1873, enka Beate skilte i 1876 ut bnr. 2 til Andreas Larsen på Øvre Brekken.
- Martin Olausen Brækken og Margrethe Mathiasdatter, brukere ca. 1885-1915. I 1907 ble det avsagt en eiendomsdom, der kirkesanger Adolf Øgaard ble tilkjent retten til bnr. 2. Året etter kjøpte imidlertid Martin Brekken tilbake dette bruksnummeret.
- Olaf Brekken, bruker fra ca. 1920, kjøpte garden av mora etter at hun i 1915 hadde blitt enke.
Kilder og litteratur
- Niels Erics i Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1748-1776 (far) fra Digitalarkivet
- Niels Erichsen i folketelling 1801 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Brækken i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Brækken, nedre i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn fra Digitalarkivet
- Brækken (nedre) i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Brækken - nedre (gaard) i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 21-23.
- Panteregister 21 Toten, Vardal og Biri.
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke IX, Noresund 1999, s. 262.