Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)

Nedre Skråstad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	62
Type:	Matrikkelgard

Nedre Skråstad er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden ble oppført med to bruksnummer i matrikkelen 1886, og med åtte i matrikkelutkastet av 1950.

Sevald Skaare som var engasjert som bygdebokforfatter i 1972-75 skriver 15/7–72 følgende:

«Det er her utarbeidet et ganske fyldig manuskript (antagelig av Bleken Nilsen). Foreløpig gjør jeg ikke mer med dette».

Sevald Skaare har gjort kladdene på de fradelte bruk og det er lagt inn noe forklaringer til teksten.

Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.

Det lå fra tidligere litt informasjon på eiendommen om Skraastadloftet som fortsatt ligger inne under overskriften bygninger.

Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.

Forklaring på navn

I Norske gaardnavne oppga Oluf Rygh eldre skrivemåter: Skrastadher (1395), i Skrastadum, Skroffestadt (1520), Skraastad (1593), Skraasta (1593), Schraastad (1669) og Schraastad øvre og nedre (1723).

Førsteleddet har Rygh ikke noen forklaring på, men han viser til liknende navn som Skråtorp i Rygge og Skrårud i Eidsvoll. Han mener det ikke kan komme fra adjektivt skrå, og heller ikke fra norrønt skrá, som opprinnelig betydde skinnlapp, og senere liste, bok og flatt jernstykke. Andreleddet -stad fra norrønt -staðir, 'sted' eller 'bosted', peker mot navngiving mellom 400 og 1000 e.Kr.

I dagens matrikkel heter Øvre Skråstad bare Skråstad, mens denne garden har med nedre i det offisielle navnet.

Nedenfor er tatt med sitat fra Rygh's bok:

61. 62. Skraastad? Øvre og nedre. Udt. skr ?: `sta. - Skra- stadher (Del Hei? Ltaskrastader) DN. IV 472 478. 479, 1395. i Skra- stadum RB. 279. Skroffestadt 1520. Skrastadt 1578. Skraastad 1593. Skraasta 1604.1 / 1, 1/1. Schraastad 1669. Schraastad? Øvre og nedre 1723. Skrasta? Ir. Må ha 1. ledd til felles med den nå ukjente Skraud i Sigdal ( DN. IX 193, 1399 , muligens også med noen andre navn, som nå ikke er kjent i middelalderform, som Skraatorp i Raade, Skraarud i Eidsvold, Skraafjorden i Aafjorden. , Skraadalen på Vestvaag? En i Lofoten. Forklaringen er usikker. Du kan ikke tenke på det før sent på språket som er registrertb.3, s.90 Adj. skraa og neppe heller paa skra f., opr. Skindlap, dern? st Liste, Bog (skrevet på Skind), også brukt til flate jernbiter. Noen av navnene som nå begynner med Skraa kan komme fra det gamle mannsnavnet Skropi (Vol. II s. 124), men ikke dette, som er skrevet Skra- allerede i MA. Partiet Hjalta-Skrasta? Ir var, sett av DN. IV 479 kalte etter et kallenavn hjaltr (antagelig tilskrevet en mann etter hans opprinnelse fra Hjaltland)

Gardshistorie

I Andreas Holmsens bok «Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» er Skraastader oppgitt til å være en vikingetidsgard. Se her.

Bygninger

Skråstadloftet på Domkirkeodden.

Foto: Ukjent (1920-åra).

På friluftsmuseet Domkirkeodden står Skråstadloftet, som er henta fra Nedre Skråstad. Det er datert til 1607, og ble henta til museet i 1913 og satt opp der 1913/1914. Bygningen er oppført som et loft, men er innreda som høgstue.

Litteratur og kilder

• Matrikkelen 1886.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Diplomatarium Norvegicum (DN).
• Skraastad øvre i Norske gaardnavne B.3. s. 89.
• Mal:Faktaark.