Nesøygodset: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (korr) |
m (litteraturhenvisning (wiki-artikkelen kan utbroderes noe på bakgrunn av Leistads artikkel)) |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
*Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommene til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn. | *Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommene til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn. | ||
*Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommene gikk i arv i familien i åtte generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som [[Rosenkrantz]], Rantzau, Lindenov og Urne. | *Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommene gikk i arv i familien i åtte generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som [[Rosenkrantz]], Rantzau, Lindenov og Urne. | ||
*Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende | *Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøygodset til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], Leuch og [[Vogt]]. | ||
==Litteratur== | |||
*[[Geirr Leistad|Leistad, Geirr I.]]: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i ''Asker og Bærum historielag. Skrifter 37'' (1997). | |||
[[Kategori:Godssamlinger]] | [[Kategori:Godssamlinger]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] |
Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 08:09
Nesøygodset er en tidligere godssamling som fra 1350 til 1600 tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens hovedgård var Nesøya i Asker, og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i blant annet Bærum, Asker og Lier samt hele Åssiden og Bragernes i Drammen. Ved arv og giftermål økte godssamlingens størrelse.
Besittere
- Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommene til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
- Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommene gikk i arv i familien i åtte generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som Rosenkrantz, Rantzau, Lindenov og Urne.
- Kristian Urne solgte i 1663 det resterende Nesøygodset til Knud Frantzen. Senere tilhørte Nesøya slektene Krefting, Leuch og Vogt.
Litteratur
- Leistad, Geirr I.: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37 (1997).