Nesøygodset

Nesøygodset er en tidligere godssamling som fra 1350 til 1600 tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens hovedgård var Nesøya i Asker, og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i blant annet Bærum, Asker og Lier samt hele Åssiden og Bragernes i Drammen. Ved arv og giftermål økte godssamlingens størrelse.

Besittere

• Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommene til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
• Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommene gikk i arv i familien i åtte generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som Rosenkrantz, Rantzau, Lindenov og Urne.
• Kristian Urne solgte i 1663 det resterende Nesøygodset til Knud Frantzen. Senere tilhørte Nesøya slektene Krefting, Leuch og Vogt.

Litteratur

• Leistad, Geirr I.: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37 (1997).