322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skipts østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning. | Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skipts østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning. | ||
Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua. | Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller (d. 1714)|Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua. | ||
Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956. | Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
==Eiere== | ==Eiere== | ||
Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til | Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadskaptein i [[Oslo|Christiania]] [[Anthoni Müller (1678–1748)|Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||