Nettbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Flyttet avsnittet "Snarvei i Nettbiblioteket" til Hjelp:Lenking til eksterne databaser#Nettbiblioteket)
(oppdat.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nettbiblioteket]]''' omfatter norske utgivelser [[Digitalisering|digitalisert]] av [[Nasjonalbiblioteket]]. Tjenesten har tidligere vært kjent som ''Bokhylla''. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir dessuten tilgang til bilder, aviser og tidsskrifter.
'''[[Nettbiblioteket]]''' omfatter norske utgivelser [[Digitalisering|digitalisert]] av [[Nasjonalbiblioteket]]. Tjenesten har tidligere vært kjent som ''Bokhylla''. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir også tilgang tilgang til andre materialtyper fra Nasjonalbibliotekets samlinger.  


==Pliktavlevert materiale==
[[Pliktavleveringslova|Pliktavleveringsloven]], som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.  
[[Pliktavleveringslova|Pliktavleveringsloven]], som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.  


28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]], på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" />  
==Avtale med Kopinor om tilgjengeliggjøring==
28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]], på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" />


Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Teksten i bøkene er søkbar i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>NRKbeta: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref>
==Digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger==
Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Bøker og andre publikasjoner er søkbare i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>NRKbeta: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref>


Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Per mars 2019 dreier det seg om rundt 235 000 bøker som er åpne for alle, mens 450 000 titler kan leses i Nasjonalbibliotekets lokaler. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen. Om lag 125 000 fotografier er fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket. Det samme gjelder digitaliserte aviser og tidsskrifter utgitt før 1925. Nasjonalbiblioteket har i 2019 en spesiell satsing på digitalisering av tidsskrifter.   
Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har fått mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen.   


== Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift ==
Per 2022 er nærmere 300 000 bøker tilgjengelige for alle. Over dobbelt så mange kan leses på Nasjonalbiblioteket eller med lisens. Over 3 millioner aviser og mer enn 70 000 tidsskrifter er tilgjengelige i hele landet. Nærmere 2,6 millioner fotografier er også fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket. 


Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, og det er opprettet en [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift egen inngang for tidsskrifter]. Om det ikke er inngått avtaler med Nasjonalbiblioteket vil imidlertid nyere utgaver bare være tilgjengelig på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens.
==Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift==


Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må imidlertid de enkelte utgiverne/redaksjonen inngå egne avtaler med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.  
Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Ikke bare for folk med tilknytning til de aktuelle stedene, men for alle som er interessert i historie. En god del lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, der det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter.<ref>Se: https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift</ref> 
 
Numre og årganger utgitt etter 2000 vil imidlertid ikke automatisk være åpne for alle, selv om de er pliktavlever og digitalisert. Med mindre utgiveren eller redaksjonen for årboka eller tidsskriftet har inngått en avtale med Nasjonalbiblioteket, vil ikke allmennheten ha tilgang hjemmefra til å lese og søke i fulltekst, men må oppsøke Nasjonalbiblioteket, folkebiblioteket eller en annen institusjon med tilgang. 
 
Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må derfor den enkelte utgiver eller redaksjon ta kontakt med Nasjonalbiblioteket for å inngå en avtale om åpning og ved behov også avklare rettigheter. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes.
 
Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.  


Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.
Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.


== Materialtyper ==
==Materialtyper==
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så lenge det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. Mye av materialet er ikke ferdig digitalisert, og mangler av den grunn. Det er også viktig at de tekniske løsningene fungerer godt, samtidig som de er sikre med tanke forskjellige adgangsnivåer.
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så fremt det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. I tillegg har Nasjonalbiblioteket etablert et Senter for kulturarvdigitalisering, som i samarbeid med ABM-institusjoner (arkiv, museum og bibliotek) digitaliserer materiale fra deres samlinger.
 
Per august 2023 er følgende materialtyper tilgjengelig Nettbiblioteket:


Per mars 2020 finnes følgende materialtyper i Nettbiblioteket:
{{spalter start|3}}
* Bøker.
* Bøker
* Aviser.
* Aviser  
* Bilder.
* Tidsskrifter
* Tidsskrift (dette omfatter også publikasjoner som årbøker, adressebøker og andre periodika).
* Bilder
* Kart (inkludert atlas).
* Kart
* Brev og manuskripter.
* Plakater
Av materialtyper som vil komme i Nettbiblioteket i framtida kan nevnes film, fjernsyn, radio, musikk og noter.
* Brev og manuskripter
* Musikkmanuskripter
* Noter
* Musikkopptak
* Radioopptak
* Fjernsynsopptak
* Filmopptak
* Programrapporter
{{spalter slutt}}


==Se også ==
==Se også==
*[[Hjelp:Lenking_til_eksterne_baser#Nettbiblioteket|Hvordan lenke til Nettbiblioteket fra Lokalhistoriewiki?]]
*[[Hjelp:Lenking_til_eksterne_baser#Nettbiblioteket|Hvordan lenke til Nettbiblioteket fra Lokalhistoriewiki?]]


== Eksterne lenker==
== Eksterne ressurser==


* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/19c4831ddee74a47b7688578d882258b1d Nettbiblioteket for slektsforskere], webinar fra Norsk lokalhistorisk institutt.
*[https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/19c4831ddee74a47b7688578d882258b1d Nettbiblioteket for slektsforskere], webinar fra Norsk lokalhistorisk institutt.


==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references />


== Kilder==
==Kilder==
*[https://www.nb.no/hjelp-og-informasjon/rettigheter/ Hvem har tilgang til hva?], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
*[https://www.nb.no/hjelp-og-informasjon/rettigheter/ Hvem har tilgang til hva?], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
*[https://www.nb.no/om-nb/avtalar-og-samarbeid/ Avtalar og samarbeid], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
*[https://www.nb.no/om-nb/avtalar-og-samarbeid/ Avtalar og samarbeid], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.

Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 09:38

Nettbiblioteket omfatter norske utgivelser digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Tjenesten har tidligere vært kjent som Bokhylla. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir også tilgang tilgang til andre materialtyper fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

Pliktavlevert materiale

Pliktavleveringsloven, som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.[1] Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.

Avtale med Kopinor om tilgjengeliggjøring

28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.[2] Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.[2]

Digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger

Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Bøker og andre publikasjoner er søkbare i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.[3]

Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har fått mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen.

Per 2022 er nærmere 300 000 bøker tilgjengelige for alle. Over dobbelt så mange kan leses på Nasjonalbiblioteket eller med lisens. Over 3 millioner aviser og mer enn 70 000 tidsskrifter er tilgjengelige i hele landet. Nærmere 2,6 millioner fotografier er også fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket.

Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift

Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Ikke bare for folk med tilknytning til de aktuelle stedene, men for alle som er interessert i historie. En god del lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, der det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter.[4]

Numre og årganger utgitt etter 2000 vil imidlertid ikke automatisk være åpne for alle, selv om de er pliktavlever og digitalisert. Med mindre utgiveren eller redaksjonen for årboka eller tidsskriftet har inngått en avtale med Nasjonalbiblioteket, vil ikke allmennheten ha tilgang hjemmefra til å lese og søke i fulltekst, men må oppsøke Nasjonalbiblioteket, folkebiblioteket eller en annen institusjon med tilgang.

Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må derfor den enkelte utgiver eller redaksjon ta kontakt med Nasjonalbiblioteket for å inngå en avtale om åpning og ved behov også avklare rettigheter. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes.

Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.

Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.

Materialtyper

Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så fremt det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. I tillegg har Nasjonalbiblioteket etablert et Senter for kulturarvdigitalisering, som i samarbeid med ABM-institusjoner (arkiv, museum og bibliotek) digitaliserer materiale fra deres samlinger.

Per august 2023 er følgende materialtyper tilgjengelig på Nettbiblioteket:

  • Bøker
  • Aviser
  • Tidsskrifter
  • Bilder
  • Kart
  • Plakater
  • Brev og manuskripter
  • Musikkmanuskripter
  • Noter
  • Musikkopptak
  • Radioopptak
  • Fjernsynsopptak
  • Filmopptak
  • Programrapporter

Se også

Eksterne ressurser

Referanser

  1. Europas første med alt på data. Aftenposten (29. mars 2006). Besøkt 13. mars 2017.
  2. 2,0 2,1 kopinor.no Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla) 29.08.2012
  3. NRKbeta: Hva er galt med bokhylla.no? 16.11.2012
  4. Se: https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift

Kilder