Nettbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(just)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nettbiblioteket]]''' omfatter norske utgivelser [[Digitalisering|digitalisert]] av [[Nasjonalbiblioteket]]. Tjenesten har tidligere vært kjent som ''Bokhylla''. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir også tilgang til andre materialtyper fra Nasjonalbibliotekets samlinger.  
'''[[Nettbiblioteket]]''' omfatter norske utgivelser [[Digitalisering|digitalisert]] av [[Nasjonalbiblioteket]]. Utgangspunktet for Nettbiblioteket er den såkalte Bokhylla-avtalen, som ble inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor i 2012, og som i hovedsak omfatter bøker. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til et stort antall norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir også tilgang til andre materialtyper fra Nasjonalbibliotekets samlinger.  


==Pliktavlevert materiale==
==Pliktavlevert materiale==
Linje 14: Linje 14:
Per 2022 er nærmere 300 000 bøker tilgjengelige for alle. Over dobbelt så mange kan leses på Nasjonalbiblioteket eller med lisens. Over 3 millioner aviser og mer enn 70 000 tidsskrifter er tilgjengelige i hele landet. Nærmere 2,6 millioner fotografier er også fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket.   
Per 2022 er nærmere 300 000 bøker tilgjengelige for alle. Over dobbelt så mange kan leses på Nasjonalbiblioteket eller med lisens. Over 3 millioner aviser og mer enn 70 000 tidsskrifter er tilgjengelige i hele landet. Nærmere 2,6 millioner fotografier er også fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket.   


==Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift==
==Spesielt om lokalhistoriske årbøker, tidsskrifter og bøker==


Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Ikke bare for folk med tilknytning til de aktuelle stedene, men for alle som er interessert i historie. En god del lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, der det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter.<ref>Se: https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift</ref>
Pliktavlevert og digitalisert materiale vil ikke automatisk være åpent for alle, men kan brukes på Nasjonalbiblioteket, folkebiblioteket eller en annen institusjon med tilgang. Man kan også søke om tilgang til digitalisert pliktavlevert materiale hjemmefra ved å logge seg inn i Nettbiblioteket med bank-id eller via Feide i Nasjonalbibliotekets betjente åpningstid. Tilgangen er begrenset til 8 timer av gangen.<ref>https://sporbiblioteket.nb.no/faq/191278</ref>  


Numre og årganger utgitt etter 2000 vil imidlertid ikke automatisk være åpne for alle, selv om de er pliktavlever og digitalisert. Med mindre utgiveren eller redaksjonen for årboka eller tidsskriftet har inngått en avtale med Nasjonalbiblioteket, vil ikke allmennheten ha tilgang hjemmefra til å lese og søke i fulltekst, men må oppsøke Nasjonalbiblioteket, folkebiblioteket eller en annen institusjon med tilgang. Man kan også søke om tilgang til digitalisert pliktavlevert materiale hjemmefra ved å logge seg inn i Nettbiblioteket med bankid eller Feide i Nasjonalbibliotekets betjente åpningstid. Tilgangen er begrenset til 8 timer av gangen<ref>https://www.nb.no/hjelp-og-informasjon/rettigheter/tilgang-under-bestemte-vilkar/#besker-bibliotek-ditt-og-sker-om-tilgang-der-eventuelt-sker-hjemmefra</ref>. 
Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Ikke bare for folk med tilknytning til de aktuelle stedene, men for alle som er interessert i historie. En god del lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, der det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter.<ref>Se: https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift</ref>  
 
Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må derfor den enkelte utgiver eller redaksjon ta kontakt med Nasjonalbiblioteket for å inngå en avtale om åpning og ved behov også avklare rettigheter. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. 
 
Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.
 
Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.


Forfattere, utgivere og redaksjoner som ønsker at en bok, årbok eller tidsskrift skal bli tilgjengelig for allmennheten også utenom bibliotekenes vegger, kan sende en forespørsel til Nasjonalbibliotekets veiledningstjeneste Spør biblioteket.<ref>https://sporbiblioteket.nb.no/</ref>
==Materialtyper==
==Materialtyper==
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så fremt det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. I tillegg har Nasjonalbiblioteket etablert et Senter for kulturarvdigitalisering, som i samarbeid med ABM-institusjoner (arkiv, museum og bibliotek) digitaliserer materiale fra deres samlinger.   
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så fremt det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. I tillegg har Nasjonalbiblioteket etablert et Senter for kulturarvdigitalisering, som i samarbeid med ABM-institusjoner (arkiv, museum og bibliotek) digitaliserer materiale fra deres samlinger.   

Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 15:14

Nettbiblioteket omfatter norske utgivelser digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Utgangspunktet for Nettbiblioteket er den såkalte Bokhylla-avtalen, som ble inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor i 2012, og som i hovedsak omfatter bøker. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til et stort antall norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir også tilgang til andre materialtyper fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

Pliktavlevert materiale

Pliktavleveringsloven, som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.[1] Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.

Avtale med Kopinor om tilgjengeliggjøring

28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.[2] Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.[2]

Digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger

Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Bøker og andre publikasjoner er søkbare i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.[3]

Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har fått mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen.

Per 2022 er nærmere 300 000 bøker tilgjengelige for alle. Over dobbelt så mange kan leses på Nasjonalbiblioteket eller med lisens. Over 3 millioner aviser og mer enn 70 000 tidsskrifter er tilgjengelige i hele landet. Nærmere 2,6 millioner fotografier er også fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket.

Spesielt om lokalhistoriske årbøker, tidsskrifter og bøker

Pliktavlevert og digitalisert materiale vil ikke automatisk være åpent for alle, men kan brukes på Nasjonalbiblioteket, folkebiblioteket eller en annen institusjon med tilgang. Man kan også søke om tilgang til digitalisert pliktavlevert materiale hjemmefra ved å logge seg inn i Nettbiblioteket med bank-id eller via Feide i Nasjonalbibliotekets betjente åpningstid. Tilgangen er begrenset til 8 timer av gangen.[4]

Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Ikke bare for folk med tilknytning til de aktuelle stedene, men for alle som er interessert i historie. En god del lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, der det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter.[5]

Forfattere, utgivere og redaksjoner som ønsker at en bok, årbok eller tidsskrift skal bli tilgjengelig for allmennheten også utenom bibliotekenes vegger, kan sende en forespørsel til Nasjonalbibliotekets veiledningstjeneste Spør biblioteket.[6]

Materialtyper

Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så fremt det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. I tillegg har Nasjonalbiblioteket etablert et Senter for kulturarvdigitalisering, som i samarbeid med ABM-institusjoner (arkiv, museum og bibliotek) digitaliserer materiale fra deres samlinger.

Per august 2023 er følgende materialtyper tilgjengelig på Nettbiblioteket:

  • Bøker
  • Aviser
  • Tidsskrifter
  • Bilder
  • Kart
  • Plakater
  • Brev og manuskripter
  • Musikkmanuskripter
  • Noter
  • Musikkopptak
  • Radioopptak
  • Fjernsynsopptak
  • Filmopptak
  • Programrapporter

Se også

Eksterne ressurser

Referanser

  1. ↑ Europas første med alt på data. Aftenposten (29. mars 2006). Besøkt 13. mars 2017.
  2. ↑ 2,0 2,1 kopinor.no Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla) 29.08.2012
  3. ↑ NRKbeta: Hva er galt med bokhylla.no? 16.11.2012
  4. ↑ https://sporbiblioteket.nb.no/faq/191278
  5. ↑ Se: https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift
  6. ↑ https://sporbiblioteket.nb.no/

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nettbiblioteket&oldid=2027328»