Nettbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny kat: Nettsteder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Nettbiblioteket]]''' omfatter norske utgivelser [[Digitalisering|digitalisert]] av [[Nasjonalbiblioteket]]. | '''[[Nettbiblioteket]]''' omfatter i all hovedsak norske utgivelser [[Digitalisering|digitalisert]] av [[Nasjonalbiblioteket]]. Mange bøker i Nettbiblioteket er tilgjengelige på bakgrunn av den såkalte Bokhylla-avtalen, som først ble inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor i 2012. Denne avtalen sier at alle med norsk ip-adresse kan få gratis tilgang til et stort antall norske bøker utgitt til og med år 2000, gjennom Nettbiblioteket. Nettstedet gir også tilgang til andre materialtyper fra Nasjonalbibliotekets samlinger. | ||
==Pliktavlevert materiale== | |||
[[Pliktavleveringslova|Pliktavleveringsloven]], som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes. | [[Pliktavleveringslova|Pliktavleveringsloven]], som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes. | ||
28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]], på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" /> | ==Avtale med Kopinor om tilgjengeliggjøring== | ||
28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]], på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" /> | |||
Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. | ==Digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger== | ||
Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Bøker og andre publikasjoner er søkbare i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>NRKbeta: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref> | |||
Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten | Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har fått mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen. | ||
Per 2022 er nærmere 300 000 bøker tilgjengelige for alle. Over dobbelt så mange kan leses på Nasjonalbiblioteket eller med lisens. Over 3 millioner aviser og mer enn 70 000 tidsskrifter er tilgjengelige i hele landet. Nærmere 2,6 millioner fotografier er også fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket. | |||
==Spesielt om lokalhistoriske årbøker, tidsskrifter og bøker== | |||
Pliktavlevert og digitalisert materiale vil ikke automatisk være åpent for alle, men kan brukes på Nasjonalbiblioteket, folkebiblioteket eller en annen institusjon med tilgang. Man kan også søke om tilgang til digitalisert pliktavlevert materiale hjemmefra ved å logge seg inn i Nettbiblioteket med bank-id eller via Feide i Nasjonalbibliotekets betjente åpningstid. Tilgangen er begrenset til 8 timer av gangen.<ref>https://sporbiblioteket.nb.no/faq/191278</ref> | |||
Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Ikke bare for folk med tilknytning til de aktuelle stedene, men for alle som er interessert i historie. En god del lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, der det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter.<ref>Se: https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift</ref> | |||
== | Forfattere, utgivere og redaksjoner som ønsker at en bok, årbok eller tidsskrift skal bli tilgjengelig for allmennheten også utenom bibliotekenes vegger, kan sende en forespørsel til Nasjonalbibliotekets veiledningstjeneste Spør biblioteket.<ref>https://sporbiblioteket.nb.no/</ref> | ||
==Materialtyper== | |||
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så fremt det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. I tillegg har Nasjonalbiblioteket etablert et Senter for kulturarvdigitalisering, som i samarbeid med ABM-institusjoner (arkiv, museum og bibliotek) digitaliserer materiale fra deres samlinger. | |||
== Kilder == | Per august 2023 er følgende materialtyper tilgjengelig på Nettbiblioteket: | ||
* [https://www.nb.no/ | |||
* [https://www.nb.no/om-nb/ | {{spalter start|3}} | ||
* [https://www.nb.no/ | * Bøker | ||
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32 Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova)] | * Aviser | ||
* [https:// | * Tidsskrifter | ||
* [https://www.nb.no/search Nettbiblioteket] | * Bilder | ||
* Kart | |||
* Plakater | |||
* Brev og manuskripter | |||
* Musikkmanuskripter | |||
* Noter | |||
* Musikkopptak | |||
* Radioopptak | |||
* Fjernsynsopptak | |||
* Filmopptak | |||
* Programrapporter | |||
{{spalter slutt}} | |||
==Se også== | |||
*[[Hjelp:Lenking_til_eksterne_baser#Nettbiblioteket|Hvordan lenke til Nettbiblioteket fra Lokalhistoriewiki?]] | |||
<!--== Eksterne ressurser== | |||
*[https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/19c4831ddee74a47b7688578d882258b1d Nettbiblioteket for slektsforskere], webinar fra Norsk lokalhistorisk institutt.--> | |||
==Referanser== | |||
<references /> | |||
==Kilder== | |||
*[https://www.nb.no/om-nb/avtalar-og-samarbeid/ Avtalar og samarbeid], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019. | |||
*[https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtale om digital formidling av bøker (Bokhylla)] | |||
*[https://www.nb.no/om-nb/digitalisering/ Digitalisering], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019. | |||
*[https://www.nb.no/hjelp-og-informasjon/rettigheter/ Hvem har tilgang til hva?], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019. | |||
*[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32 Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova)] | |||
*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nb_annual_report_2022_issuu_rz Nasjonalbibliotekets årsrapport 2022] | |||
*[https://www.nb.no/search Nettbiblioteket] | |||
[[Kategori:Nettbiblioteket| ]] | [[Kategori:Nettbiblioteket| ]] | ||
Nåværende revisjon fra 26. des. 2023 kl. 06:44
Nettbiblioteket omfatter i all hovedsak norske utgivelser digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Mange bøker i Nettbiblioteket er tilgjengelige på bakgrunn av den såkalte Bokhylla-avtalen, som først ble inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor i 2012. Denne avtalen sier at alle med norsk ip-adresse kan få gratis tilgang til et stort antall norske bøker utgitt til og med år 2000, gjennom Nettbiblioteket. Nettstedet gir også tilgang til andre materialtyper fra Nasjonalbibliotekets samlinger.
Pliktavlevert materiale
Pliktavleveringsloven, som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.[1] Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.
Avtale med Kopinor om tilgjengeliggjøring
28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.[2] Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.[2]
Digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger
Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Bøker og andre publikasjoner er søkbare i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.[3]
Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har fått mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen.
Per 2022 er nærmere 300 000 bøker tilgjengelige for alle. Over dobbelt så mange kan leses på Nasjonalbiblioteket eller med lisens. Over 3 millioner aviser og mer enn 70 000 tidsskrifter er tilgjengelige i hele landet. Nærmere 2,6 millioner fotografier er også fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket.
Spesielt om lokalhistoriske årbøker, tidsskrifter og bøker
Pliktavlevert og digitalisert materiale vil ikke automatisk være åpent for alle, men kan brukes på Nasjonalbiblioteket, folkebiblioteket eller en annen institusjon med tilgang. Man kan også søke om tilgang til digitalisert pliktavlevert materiale hjemmefra ved å logge seg inn i Nettbiblioteket med bank-id eller via Feide i Nasjonalbibliotekets betjente åpningstid. Tilgangen er begrenset til 8 timer av gangen.[4]
Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Ikke bare for folk med tilknytning til de aktuelle stedene, men for alle som er interessert i historie. En god del lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, der det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter.[5]
Forfattere, utgivere og redaksjoner som ønsker at en bok, årbok eller tidsskrift skal bli tilgjengelig for allmennheten også utenom bibliotekenes vegger, kan sende en forespørsel til Nasjonalbibliotekets veiledningstjeneste Spør biblioteket.[6]
Materialtyper
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så fremt det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. I tillegg har Nasjonalbiblioteket etablert et Senter for kulturarvdigitalisering, som i samarbeid med ABM-institusjoner (arkiv, museum og bibliotek) digitaliserer materiale fra deres samlinger.
Per august 2023 er følgende materialtyper tilgjengelig på Nettbiblioteket:
- Bøker
- Aviser
- Tidsskrifter
- Bilder
- Kart
- Plakater
- Brev og manuskripter
- Musikkmanuskripter
- Noter
- Musikkopptak
- Radioopptak
- Fjernsynsopptak
- Filmopptak
- Programrapporter
Se også
Referanser
- ↑ Europas første med alt på data. Aftenposten (29. mars 2006). Besøkt 13. mars 2017.
- ↑ 2,0 2,1 kopinor.no Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla) 29.08.2012
- ↑ NRKbeta: Hva er galt med bokhylla.no? 16.11.2012
- ↑ https://sporbiblioteket.nb.no/faq/191278
- ↑ Se: https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift
- ↑ https://sporbiblioteket.nb.no/
Kilder
- Avtalar og samarbeid, artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
- Avtale om digital formidling av bøker (Bokhylla)
- Digitalisering, artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
- Hvem har tilgang til hva?, artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
- Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova)
- Nasjonalbibliotekets årsrapport 2022
- Nettbiblioteket